Reiertangen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Reiertangen''' på Jeløy er et interessant område. Når folk går den fine turveien fra Framnes mot Solbergstua og Alby, passerer de tydelige rester etter bebyggelse på Reiertangen. | '''Reiertangen''' på Jeløy er et interessant område. Når folk går den fine turveien fra Framnes mot Solbergstua og Alby, passerer de tydelige rester etter bebyggelse på Reiertangen. Her lå i gamle dager en husmannsplass under Reier gård som er oppført i folketellingene for 1865 og 1900 som Reiertangen. I 1865 bodde det tre personer der, og husfaren, Christen Christoffersen, er oppført som husmann med jord og fisker. Ved overgangen fra 1800-tallet til 1900-tallet bodde det 11 personer på plassen som ifølge folketellingen hadde felles husholdning. Det var familiene til Johan Iversen og Karoline Paulsen. Karoline var vaskekone mens Johan Iversen var gårdsarbeider, slakter og skomaker. | ||
Her lå i gamle dager en husmannsplass under Reier gård som er oppført i folketellingene for 1865 og 1900 som Reiertangen. I 1865 bodde det tre personer der, og husfaren, Christen Christoffersen, er oppført som husmann med jord og fisker. Ved overgangen fra 1800-tallet til 1900-tallet bodde det 11 personer på plassen som ifølge folketellingen hadde felles husholdning. Det var familiene til Johan Iversen og Karoline Paulsen. Karoline var vaskekone mens Johan Iversen var gårdsarbeider, slakter og skomaker. Når man vandrer videre fra husmannsplassen, kommer man inn i restene av en frukthave eller fruktplantasje. Dette var jordstykket som hørte til plassen, og det var Johan Iversen og de andre på plassen som plantet frukttrærne. Under andre verdenskrig var området Reiertangen utbygd med militære stillinger som en del av de mange | |||
Når man vandrer videre fra husmannsplassen, kommer man inn i restene av en frukthave eller fruktplantasje. Dette var jordstykket som hørte til plassen, og det var Johan Iversen og de andre på plassen som plantet frukttrærne. | |||
Under andre verdenskrig var området Reiertangen utbygd med militære stillinger som en del av de mange befestningene i Moss og på Jeløy. I mai 1945 ble en tysk soldat begravet av sine egne på Reiertangen med et enkelt trekors der hjelmen var hengt på toppen av korset. Den døde ble senere flyttet til Alfaset krigskirkegård i Oslo. | |||
'''Se også:''' [[Torderød gård]] | '''Se også:''' [[Torderød gård]] |
Sideversjonen fra 21. mar. 2014 kl. 18:01
Reiertangen på Jeløy er et interessant område. Når folk går den fine turveien fra Framnes mot Solbergstua og Alby, passerer de tydelige rester etter bebyggelse på Reiertangen. Her lå i gamle dager en husmannsplass under Reier gård som er oppført i folketellingene for 1865 og 1900 som Reiertangen. I 1865 bodde det tre personer der, og husfaren, Christen Christoffersen, er oppført som husmann med jord og fisker. Ved overgangen fra 1800-tallet til 1900-tallet bodde det 11 personer på plassen som ifølge folketellingen hadde felles husholdning. Det var familiene til Johan Iversen og Karoline Paulsen. Karoline var vaskekone mens Johan Iversen var gårdsarbeider, slakter og skomaker.
Når man vandrer videre fra husmannsplassen, kommer man inn i restene av en frukthave eller fruktplantasje. Dette var jordstykket som hørte til plassen, og det var Johan Iversen og de andre på plassen som plantet frukttrærne.
Under andre verdenskrig var området Reiertangen utbygd med militære stillinger som en del av de mange befestningene i Moss og på Jeløy. I mai 1945 ble en tysk soldat begravet av sine egne på Reiertangen med et enkelt trekors der hjelmen var hengt på toppen av korset. Den døde ble senere flyttet til Alfaset krigskirkegård i Oslo.
Se også: Torderød gård
Kilder: Folketellingene 1865 og 1900, Fred Iversen, Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriktet 1940-1945.
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE)
Denne siden er sist redigert av BW 27. jan 2011 kl. 11:26 (UTC)