Moss Aktiemøller: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Fil:MBL_0274_Moss_Aktiemøller_2003.png|200px|thumb|right|'''Moss Aktiemøller''' sett fra Mossesundet. Flyfoto fra 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']] | [[Fil:MBL_0274_Moss_Aktiemøller_2003.png|200px|thumb|right|'''Moss Aktiemøller''' sett fra Mossesundet. Flyfoto fra 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']] | ||
'''Moss Aktiemøller''' Storgaten . I 1848 var det til sammen ti møller ved [[Mossefossen]] . Familiebedriften | '''Moss Aktiemøller''' Storgaten. I 1848 var det til sammen ti møller ved [[Mossefossen]]. Familiebedriften Henr. Gerner & Søn, som hadde seks av dem, omdannet firmaet til aksjeselskap i 1891, og navnet ble Moss Aktiemøller. Kampen om vannet i Mossefossen førte til at sagene fikk bruke vannkraften om dagen, møllene om natten. Der malte kverneierne både eget korn og importert korn. Aktiemøllene kjøpte Lerke nymølle, og etter hvert Ris mølle. | ||
Møllearbeiderne stiftet den første fagforeningen i Moss i 1892 . I 1930-årene bygget Moss Aktiemøller flere driftsbygninger ved utløpet av Mossefossen , og etter hvert ble det meste av virksomheten samlet der . Den 30 meter høye siloen i Storgata ble bygget i 1939 . | Møllearbeiderne stiftet den første fagforeningen i Moss i 1892. I 1930-årene bygget Moss Aktiemøller flere driftsbygninger ved utløpet av Mossefossen, og etter hvert ble det meste av virksomheten samlet der. Den 30 meter høye siloen i Storgata ble bygget i 1939. | ||
I 1971 ble Moss Aktiemøller fusjonert med Bjølsen Valsemøller i Oslo , | I 1971 ble Moss Aktiemøller fusjonert med Bjølsen Valsemøller i Oslo, begge ble overtatt av Nora i 1986, som senere fusjonerte med Orkla i 1991. 1977 ble det bygget en ny og moderne møllebygning ved siden av den store kornsiloen. Dette ble også den første mølla i verden som tok i bruk datamaskiner. | ||
Nora Industrier var kjent for matproduksjon , og | Nora Industrier var kjent for matproduksjon, og kraftfòrproduksjonen ved Moss Aktiemøller ble dermed lagt ned. Heldigvis ble det satset på havregryn, og i 1996 ble det installert en ny, moderne mølle. Det ble samtidig besluttet å legge ned hvetemelproduksjon i Moss. | ||
I den anledning fikk bedriften støtte av SND til å starte opp ny virksomhet . Dette skulle bli bedriftens nye vei - fra mølle til næringsmiddelfabrikk . En ny og moderne cerealfabrikk ble etablert og i dag produseres kjente varemerker som Axa Go’dag og Bjørn havregryn i Moss . Navnet er Lantmännen . | I den anledning fikk bedriften støtte av SND til å starte opp ny virksomhet. Dette skulle bli bedriftens nye vei - fra mølle til næringsmiddelfabrikk. En ny og moderne cerealfabrikk ble etablert og i dag produseres kjente varemerker som ''Axa Go’dag'' og ''Bjørn havregryn'' i Moss. Navnet er Lantmännen. | ||
Når det produseres havre blir det mye biprodukt i form av skall . Dette skallet blir i dag brent i en stor biokjele og energien går tilbake til produktene i form av steam . I tillegg har de så mye energi til overs at de kan levere varme til Moss sentrum . | Når det produseres havre blir det mye biprodukt i form av skall. Dette skallet blir i dag brent i en stor biokjele og energien går tilbake til produktene i form av steam. I tillegg har de så mye energi til overs at de kan levere varme til Moss sentrum. | ||
Se også [[Lantmännen Cerealia]] | Se også [[Lantmännen Cerealia]] | ||
'''Kilde''': Egil Werner Erichsen: «''Et møllefirmas historie: Moss Aktiemøller gjennom 50 år''» og Lantmännen Cerealia | |||
---- | |||
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]]) | |||
[[Kategori: Bedrifter]] | [[Kategori: Bedrifter]] | ||
Sideversjonen fra 24. mar. 2014 kl. 13:26
Moss Aktiemøller Storgaten. I 1848 var det til sammen ti møller ved Mossefossen. Familiebedriften Henr. Gerner & Søn, som hadde seks av dem, omdannet firmaet til aksjeselskap i 1891, og navnet ble Moss Aktiemøller. Kampen om vannet i Mossefossen førte til at sagene fikk bruke vannkraften om dagen, møllene om natten. Der malte kverneierne både eget korn og importert korn. Aktiemøllene kjøpte Lerke nymølle, og etter hvert Ris mølle.
Møllearbeiderne stiftet den første fagforeningen i Moss i 1892. I 1930-årene bygget Moss Aktiemøller flere driftsbygninger ved utløpet av Mossefossen, og etter hvert ble det meste av virksomheten samlet der. Den 30 meter høye siloen i Storgata ble bygget i 1939.
I 1971 ble Moss Aktiemøller fusjonert med Bjølsen Valsemøller i Oslo, begge ble overtatt av Nora i 1986, som senere fusjonerte med Orkla i 1991. 1977 ble det bygget en ny og moderne møllebygning ved siden av den store kornsiloen. Dette ble også den første mølla i verden som tok i bruk datamaskiner.
Nora Industrier var kjent for matproduksjon, og kraftfòrproduksjonen ved Moss Aktiemøller ble dermed lagt ned. Heldigvis ble det satset på havregryn, og i 1996 ble det installert en ny, moderne mølle. Det ble samtidig besluttet å legge ned hvetemelproduksjon i Moss.
I den anledning fikk bedriften støtte av SND til å starte opp ny virksomhet. Dette skulle bli bedriftens nye vei - fra mølle til næringsmiddelfabrikk. En ny og moderne cerealfabrikk ble etablert og i dag produseres kjente varemerker som Axa Go’dag og Bjørn havregryn i Moss. Navnet er Lantmännen.
Når det produseres havre blir det mye biprodukt i form av skall. Dette skallet blir i dag brent i en stor biokjele og energien går tilbake til produktene i form av steam. I tillegg har de så mye energi til overs at de kan levere varme til Moss sentrum.
Se også Lantmännen Cerealia
Kilde: Egil Werner Erichsen: «Et møllefirmas historie: Moss Aktiemøller gjennom 50 år» og Lantmännen Cerealia
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV)
