Jeløy: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Jeløy herred – Jeløy kommune'''. Moss herred endret navn til Jelø herred i 1919. | '''Jeløy herred – Jeløy kommune'''. Moss herred endret navn til Jelø herred i 1919. | ||
'''Jeløy''' er 19,43 kvadratkilometer stor , omlag en mil lang og tre kilometer bred. Opprinnelig halvøy, men i 1850-årene ble [[Kanalen]] gravet ut og Jeløy ble en øy. Tettbebyggelsen utgjør ca 20 prosent av arealet, og befinner seg på den sørlige og østlige delen nordover mot [[Ramberg]]. Nordover er det en del hytter. | '''Jeløy''' er 19,43 kvadratkilometer stor, omlag en mil lang og tre kilometer bred. Opprinnelig halvøy, men i 1850-årene ble [[Kanalen]] gravet ut og Jeløy ble en øy. Tettbebyggelsen utgjør ca 20 prosent av arealet, og befinner seg på den sørlige og østlige delen nordover mot [[Ramberg]]. Nordover er det en del hytter. | ||
I Middelalderen ble navnet skrevet Jalund, Jolund, senere Jellø og Gieldøe. | I Middelalderen ble navnet skrevet Jalund, Jolund, senere Jellø og Gieldøe. | ||
Geologisk | Geologisk hører ikke Jeløy til resten av Østfold, siden Jeløy ligger i Oslofeltet, som strekker seg fra Langesund til Mjøsa. Bergartene i Oslofeltet er dannet i en dramatisk geologisk periode for ca 250-300 millioner år siden og preges av sedimentære og vulkanske bergarter. Jeløy lå slik til at de vulkanske bergartene, som er skurt bort øst for Mossesundet, ble liggende igjen. Derfor er mye av lavabergartene bevart her. Det store raet som ble dannet for ca 11.000 år siden ligger tvers over søndre Jeløy, men synes ikke lenger så mye i terrenget. | ||
Gjennom arkeologiske funn kan det påvises at Jeløy har vært bebodd i forhistorisk tid. Særlig var det stor bosetting i steinalderen | Gjennom arkeologiske funn kan det påvises at Jeløy har vært bebodd i forhistorisk tid. Særlig var det stor bosetting i steinalderen (4000 - 1800 f Kr.). Men fra senere arkeologiske perioder er det få funn. Lavabergartene er næringsrike for planter, og sammen med et gunstig klima gir det en frodig vegetasjon. Særlig på Søndre Jeløy er plantelivet rikt og variert. Det finnes både barskog, blandingsskog og edelløvskog. Alle norske edelløvtrær er registrert her. Det er også registrert mye [[misteltein]], som er totalfredet. Variert vegetasjon gir også et rikt dyreliv, et mangfold av fugler, insekter og andre dyr, inkludert flere rødlistede arter. | ||
Det finnes flere historiske parkanlegg på søndre Jeløy, med ulike elementer som store, gamle trær, gamle bygninger, dammer og ulike kulturelementer. De mange steingjerdene anses som et av landskapsområdenes viktigste kulturminner. Det er ikke tillatt å rive eller ødelegge steingjerdene. | Det finnes flere historiske parkanlegg på søndre Jeløy, med ulike elementer som store, gamle trær, gamle bygninger, dammer og ulike kulturelementer. De mange steingjerdene anses som et av landskapsområdenes viktigste kulturminner. Det er ikke tillatt å rive eller ødelegge steingjerdene. | ||
Jeløy er også et av de viktigste viltområdene i distriktet. Her er registrert over 200 fuglearter, hvorav minst 90 er registrert hekkende, og 20 arter av pattedyr. Særlig er rådyrbestanden stor. I tillegg finnes amfibier og krypdyr. | Jeløy er også et av de viktigste viltområdene i distriktet. Her er registrert over 200 fuglearter, hvorav minst 90 er registrert hekkende, og 20 arter av pattedyr. Særlig er rådyrbestanden stor. I tillegg finnes amfibier og krypdyr. | ||
Jeløy ligger i overgangen mellom kystklima og innlandsklima, noe som gir milde vintre og varme sommere. | Jeløy ligger i overgangen mellom kystklima og innlandsklima, noe som gir milde vintre og varme sommere. | ||
''' | '''Kilder:''' | ||
*''Jeløya, analyse av verneverdier i naturmiljø og kulturlandskap'', Norges Landbrukshøyskole 1971. | |||
---- | |||
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]]) | |||
[[Kategori: Steder]] | [[Kategori: Steder]] | ||
Sideversjonen fra 25. mar. 2014 kl. 22:19
Jeløy herred – Jeløy kommune. Moss herred endret navn til Jelø herred i 1919.
Jeløy er 19,43 kvadratkilometer stor, omlag en mil lang og tre kilometer bred. Opprinnelig halvøy, men i 1850-årene ble Kanalen gravet ut og Jeløy ble en øy. Tettbebyggelsen utgjør ca 20 prosent av arealet, og befinner seg på den sørlige og østlige delen nordover mot Ramberg. Nordover er det en del hytter. I Middelalderen ble navnet skrevet Jalund, Jolund, senere Jellø og Gieldøe.
Geologisk hører ikke Jeløy til resten av Østfold, siden Jeløy ligger i Oslofeltet, som strekker seg fra Langesund til Mjøsa. Bergartene i Oslofeltet er dannet i en dramatisk geologisk periode for ca 250-300 millioner år siden og preges av sedimentære og vulkanske bergarter. Jeløy lå slik til at de vulkanske bergartene, som er skurt bort øst for Mossesundet, ble liggende igjen. Derfor er mye av lavabergartene bevart her. Det store raet som ble dannet for ca 11.000 år siden ligger tvers over søndre Jeløy, men synes ikke lenger så mye i terrenget.
Gjennom arkeologiske funn kan det påvises at Jeløy har vært bebodd i forhistorisk tid. Særlig var det stor bosetting i steinalderen (4000 - 1800 f Kr.). Men fra senere arkeologiske perioder er det få funn. Lavabergartene er næringsrike for planter, og sammen med et gunstig klima gir det en frodig vegetasjon. Særlig på Søndre Jeløy er plantelivet rikt og variert. Det finnes både barskog, blandingsskog og edelløvskog. Alle norske edelløvtrær er registrert her. Det er også registrert mye misteltein, som er totalfredet. Variert vegetasjon gir også et rikt dyreliv, et mangfold av fugler, insekter og andre dyr, inkludert flere rødlistede arter. Det finnes flere historiske parkanlegg på søndre Jeløy, med ulike elementer som store, gamle trær, gamle bygninger, dammer og ulike kulturelementer. De mange steingjerdene anses som et av landskapsområdenes viktigste kulturminner. Det er ikke tillatt å rive eller ødelegge steingjerdene. Jeløy er også et av de viktigste viltområdene i distriktet. Her er registrert over 200 fuglearter, hvorav minst 90 er registrert hekkende, og 20 arter av pattedyr. Særlig er rådyrbestanden stor. I tillegg finnes amfibier og krypdyr. Jeløy ligger i overgangen mellom kystklima og innlandsklima, noe som gir milde vintre og varme sommere.
Kilder:
- Jeløya, analyse av verneverdier i naturmiljø og kulturlandskap, Norges Landbrukshøyskole 1971.
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV)
