Morsa aquavit: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''MORSA AQUAVIT'''. | '''MORSA AQUAVIT'''. Morsa Aquavit produseres av Arcus etter en originaloppskrift fra 1833 og ble relansert i år 2000. Akevitten er modnet på sherryfat og er kraftig krydret med innslag av karve, samt anis, fenikkel og humle. Den passer godt til norsk tradisjonsmat og anbefales å serveres ved 12-14 grader. | ||
Med svartedauen kom spriten til landet og ble først brukt som medisin . Aqua vitae ( livets vann på latin ) ble laget i Norge så tidlig som i 1530 . I perioden 1826 - 1856 var Moss den største spritprodusenten i landet , med 14 brennerier og 79 utsalgssteder , fordelt på de ca . 3000 innbyggerne . | Med svartedauen kom spriten til landet og ble først brukt som medisin. Aqua vitae (livets vann på latin) ble laget i Norge så tidlig som i 1530. I perioden 1826-1856 var Moss den største spritprodusenten i landet, med 14 brennerier og 79 utsalgssteder, fordelt på de ca. 3000 innbyggerne. | ||
Morsa var navnet på Vansjø - Hobølvassdraget i eldre tid . Navnet Moss kommer av Mors (Morse elv), som har rot i det gammelnorske mjær , som betyr myr / vann . (Vassdraget starter i innsjøen Mjær i Enebakk kommune ). Moss by vokste fram som følge av vassdraget og fossen . Det var næringsvirksomhet i fossenområdet , og gårdene rundt . Morsavassdraget produserte råvarer til spritprodukjonen . | Morsa var navnet på [[Vansjø-Hobølvassdraget]] i eldre tid. Navnet Moss kommer av Mors (Morse elv), som har rot i det gammelnorske mjær, som betyr myr / vann. (Vassdraget starter i innsjøen Mjær i Enebakk kommune). Moss by vokste fram som følge av vassdraget og fossen. Det var næringsvirksomhet i fossenområdet, og gårdene rundt. Morsavassdraget produserte råvarer til spritprodukjonen. | ||
Stortinget vedtok forbud mot brennevinsbrenning i 1842 , men kongen nektet sanksjon , og brenneriene fortsatte som før | Stortinget vedtok forbud mot brennevinsbrenning i 1842, men kongen nektet sanksjon, og brenneriene fortsatte som før. | ||
Brennevinsindustrien var i full virksomhet fram til den store bybrannen i 1858 , da de fleste brenneriene ble flammenes rov . | I 1842 ble «''Maadeholdets Vænder''» dannet i Moss. Bak foreningen sto eierne av brenneriene som fryktet totalforbud. Det ble laget en romslig formålsparagraf: | ||
::''Medlemmene har ikke lov til å drikke mer enn tre drammer daglig.'' | |||
I toppåret 1851 produserte Moss 2,5 millioner liter sprit, hvorav 10 % gikk til lokalt forbruk. Brennevinsindustrien var i full virksomhet fram til den store bybrannen i 1858, da de fleste brenneriene ble flammenes rov. | |||
'''Kilde:''' Moss by- og industrimuseum | |||
[[Kategori: | '''Kilde:''' | ||
*Moss by- og industrimuseum | |||
---- | |||
Artikkelen er skrevet av: Irene Torstenson ([[IT]]) | |||
[[Kategori: Kultur]] | |||
[[Kategori: Historie]] |
Sideversjonen fra 25. mai 2014 kl. 22:39
MORSA AQUAVIT. Morsa Aquavit produseres av Arcus etter en originaloppskrift fra 1833 og ble relansert i år 2000. Akevitten er modnet på sherryfat og er kraftig krydret med innslag av karve, samt anis, fenikkel og humle. Den passer godt til norsk tradisjonsmat og anbefales å serveres ved 12-14 grader.
Med svartedauen kom spriten til landet og ble først brukt som medisin. Aqua vitae (livets vann på latin) ble laget i Norge så tidlig som i 1530. I perioden 1826-1856 var Moss den største spritprodusenten i landet, med 14 brennerier og 79 utsalgssteder, fordelt på de ca. 3000 innbyggerne.
Morsa var navnet på Vansjø-Hobølvassdraget i eldre tid. Navnet Moss kommer av Mors (Morse elv), som har rot i det gammelnorske mjær, som betyr myr / vann. (Vassdraget starter i innsjøen Mjær i Enebakk kommune). Moss by vokste fram som følge av vassdraget og fossen. Det var næringsvirksomhet i fossenområdet, og gårdene rundt. Morsavassdraget produserte råvarer til spritprodukjonen.
Stortinget vedtok forbud mot brennevinsbrenning i 1842, men kongen nektet sanksjon, og brenneriene fortsatte som før.
I 1842 ble «Maadeholdets Vænder» dannet i Moss. Bak foreningen sto eierne av brenneriene som fryktet totalforbud. Det ble laget en romslig formålsparagraf:
- Medlemmene har ikke lov til å drikke mer enn tre drammer daglig.
I toppåret 1851 produserte Moss 2,5 millioner liter sprit, hvorav 10 % gikk til lokalt forbruk. Brennevinsindustrien var i full virksomhet fram til den store bybrannen i 1858, da de fleste brenneriene ble flammenes rov.
Kilde:
- Moss by- og industrimuseum
Artikkelen er skrevet av: Irene Torstenson (IT)