Sagen, Tryggve: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Tryggve Sagen''' (1891 - 1952) kom til Moss fra Husøy ved Tønsberg i 1897, da hans far Martin Sagen ble ansatt som lærer ved Moss Folkeskole (Skarmyra),og som sløydlærer ved Moss Høiere Almenskole (1897-1919). Hans mor Inga Sagen ble leder av Moss | '''Tryggve Sagen''' (1891 - 1952) kom til Moss fra Husøy ved Tønsberg i 1897, da hans far Martin Sagen ble ansatt som lærer ved [[Skarmyra skole|Moss Folkeskole]] (Skarmyra), og som sløydlærer ved [[Kirkeparken videregående skole|Moss Høiere Almenskole]] (1897-1919). Hans mor Inga Sagen ble leder av [[Moss og omegn kvinneråd]] fra 1925-31. Familien bodde i [[Løkkegata]] (i dag [[Skolegata]] 3) rett ved folkeskolen, der Tryggve gikk ut i 1905. | ||
Senere flyttet han til Kristiania, der han ved folketellingen i 1910 står oppført som "kontorist". Deretter ble han befrakter, og under første verdenskrig skipsreder. Han ble på denne tiden kjent med en av Norges ledende impresjonister, maleren Ludvig Karsten. | Senere flyttet han til Kristiania, der han ved folketellingen i 1910 står oppført som "kontorist". Deretter ble han befrakter, og under første verdenskrig skipsreder. Han ble på denne tiden kjent med en av Norges ledende impresjonister, maleren [https://snl.no/Ludvig_Karsten Ludvig Karsten]. | ||
Allerede | Allerede i 1914 samarbeidet han med en av Danmarks rikeste menn, Christian Tetzen-Lund, om oppkjøp av moderne kunst, særlig Matisse. I 1916 donerte Sagen kr 60.000,- til Nasjonalgalleriet til kjøp av kunst (uten å stille noen betingelser for gaven), på en tid da galleriets årsbudsjett var kr 40.000,- | ||
Med disse pengene og Sagens kontaktnett lyktes det Nasjonalgalleriet å kjøpe inn flere verdenskjente franske, impresjonistiske verker, av bl | Med disse pengene og Sagens kontaktnett lyktes det Nasjonalgalleriet å kjøpe inn flere verdenskjente franske, impresjonistiske verker, av bl a Renoir, Cezanne, Degas. Auguste Renoirs oljemaleri "Etter badet" (Petite baigneuse 1883) donerte Sagen direkte til Nasjonalgalleriet i 1917. Samme år var Sagen en av initiativtakerne til å stifte Nasjonalgalleriets Venner. | ||
I 1918 kjøpte han Hurdals Glassverk og satte i gang hotelldrift der i 1924. I 1921 ble han slått til ridder av Vasaordenen. Han bodde i Helsinki de siste 20 årene av sitt liv. Sagen ligger begravet sammen med sine foreldre på Moss kirkegård. | I 1918 kjøpte han Hurdals Glassverk og satte i gang hotelldrift der i 1924. I 1921 ble han slått til ridder av Vasaordenen. Han bodde i Helsinki de siste 20 årene av sitt liv. Sagen ligger begravet sammen med sine foreldre på [[Moss kirkegård]]. | ||
Forfatteren Børre Haugstad har skrevet en bok med tittelen | Forfatteren Børre Haugstad har skrevet en bok med tittelen ''Kunst, krig og kollaps'', der Tryggve Sagen er viet god plass. Haugstad jobber nå med en biografi om «''den ukjente velgjøreren fra Moss''», Tryggve Sagen. | ||
Kilder: | '''Kilder:''' | ||
Moss Avis 05.12.15 - artikkel av journalist Torgeir Snilsberg. | Moss Avis 05.12.15 - artikkel av journalist Torgeir Snilsberg. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Artikkelen er skrevet av Jørgen Ludvigsen (JL) | ---- | ||
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]]) | |||
[[Kategori: Personer]] | [[Kategori: Personer]] | ||
Siste sideversjon per 28. des. 2015 kl. 01:29
Tryggve Sagen (1891 - 1952) kom til Moss fra Husøy ved Tønsberg i 1897, da hans far Martin Sagen ble ansatt som lærer ved Moss Folkeskole (Skarmyra), og som sløydlærer ved Moss Høiere Almenskole (1897-1919). Hans mor Inga Sagen ble leder av Moss og omegn kvinneråd fra 1925-31. Familien bodde i Løkkegata (i dag Skolegata 3) rett ved folkeskolen, der Tryggve gikk ut i 1905.
Senere flyttet han til Kristiania, der han ved folketellingen i 1910 står oppført som "kontorist". Deretter ble han befrakter, og under første verdenskrig skipsreder. Han ble på denne tiden kjent med en av Norges ledende impresjonister, maleren Ludvig Karsten.
Allerede i 1914 samarbeidet han med en av Danmarks rikeste menn, Christian Tetzen-Lund, om oppkjøp av moderne kunst, særlig Matisse. I 1916 donerte Sagen kr 60.000,- til Nasjonalgalleriet til kjøp av kunst (uten å stille noen betingelser for gaven), på en tid da galleriets årsbudsjett var kr 40.000,-
Med disse pengene og Sagens kontaktnett lyktes det Nasjonalgalleriet å kjøpe inn flere verdenskjente franske, impresjonistiske verker, av bl a Renoir, Cezanne, Degas. Auguste Renoirs oljemaleri "Etter badet" (Petite baigneuse 1883) donerte Sagen direkte til Nasjonalgalleriet i 1917. Samme år var Sagen en av initiativtakerne til å stifte Nasjonalgalleriets Venner.
I 1918 kjøpte han Hurdals Glassverk og satte i gang hotelldrift der i 1924. I 1921 ble han slått til ridder av Vasaordenen. Han bodde i Helsinki de siste 20 årene av sitt liv. Sagen ligger begravet sammen med sine foreldre på Moss kirkegård.
Forfatteren Børre Haugstad har skrevet en bok med tittelen Kunst, krig og kollaps, der Tryggve Sagen er viet god plass. Haugstad jobber nå med en biografi om «den ukjente velgjøreren fra Moss», Tryggve Sagen.
Kilder:
Moss Avis 05.12.15 - artikkel av journalist Torgeir Snilsberg.
Moss Avis 10.12.15 - kommentar av forfatteren Børre Haugstad.
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen (JL)
