Dronningens gate: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:MBL_0347_Dronningens_gate_1972.png|200px|thumb|right|'''Dronningens gate''' en fredelig sommerdag i 1972. ''Postkortmotiv / fotograf ukjent'']]
[[Fil:MBL_0347_Dronningens_gate_1972.png|200px|thumb|right|'''Dronningens gate''' en fredelig sommerdag i 1972. ''Postkortmotiv / fotograf ukjent'']]


Bydel Sentrum, navnet ble bestemt i 1882 (tidligere navn: Enggaden). Gaten ble anlagt ved begynnelsen av 1800-tallet. Den gikk opprinnelig bare fra [[Vincents Buddes plass]] til [[Rådhusgata]], men den ble forlenget på skrå ned til [[Storgata]] i 1930-årene (Skrågata). Byens ''paradegate'' ble gågate fra [[Moss Hotel]] og nord-østover i 1970-årene, som en av de førte gågatene i landet. Den ble opprustet med undervarme, skulpturer og benker i 2009.  
Bydel Sentrum, navnet ble bestemt i 1882 (tidligere navn: Enggaden). Gaten ble anlagt ved begynnelsen av 1800-tallet. Den gikk opprinnelig bare fra [[Vincents Buddes plass]] til [[Rådhusgata]], men den ble forlenget på skrå ned til [[Storgata]] i 1930-årene (Skrågata). Byens ''paradegate'' ble gågate fra [[Moss Hotel]] og nord-østover i begynnelsen av 1970-årene, som en av de førte gågatene i landet. Den ble opprustet med undervarme, skulpturer og benker i 2009.  


Nr 21 er [[Moss Hotel]], nr 25 er [[Parkteatret]] kulturhus, nr 22 er [[Kirkeparken videregående skole]], nr 24 er [[Moss kirke]]. I nr 1 holdt firmaet Andersen & Bang til fra 1861 til 1970-årene.(se bildet under). I nr 3 lå Reinsch Hotell fra 1858-96, da det ble solgt og drevet videre som Madame Arnesens Hotell fram til 1930-årene. Hotellet hadde gjester fra hele Europa og var bl a kjent for sitt enorme tuntre som vokste gjennom terrassen. Nr 4 ble oppført i 1880-årene, den ble kalt farver Hansens gård og er fortsatt i familiens eie. Nr 16 ble oppført som Frimenighetens bedehus (Losjen) i 1876 og ble revet i 1970-årene. Nr 25 var [[Krusegården]] fra 1765, den ble revet i 1938 da [[Parkteatret]] ble bygget.  
Nr 21 er [[Moss Hotel]], nr 25 er [[Parkteatret]] kulturhus, nr 22 er [[Kirkeparken videregående skole]], nr 24 er [[Moss kirke]]. I nr 1 holdt firmaet Andersen & Bang til fra 1861 til 1970-årene.(se bildet under). I nr 3 lå Reinsch Hotell fra 1858-96, da det ble solgt og drevet videre som Madame Arnesens Hotell fram til 1930-årene. Hotellet hadde gjester fra hele Europa og var bl a kjent for sitt enorme tuntre som vokste gjennom terrassen. Nr 4 ble oppført i 1880-årene, den ble kalt farver Hansens gård og er fortsatt i familiens eie. Nr 16 ble oppført som Frimenighetens bedehus (Losjen) i 1876 og ble revet i 1970-årene. Nr 25 var [[Krusegården]] fra 1765, den ble revet i 1938 da [[Parkteatret]] ble bygget.  

Sideversjonen fra 9. sep. 2018 kl. 17:44

Dronningens gate en fredelig sommerdag i 1972. Postkortmotiv / fotograf ukjent

Bydel Sentrum, navnet ble bestemt i 1882 (tidligere navn: Enggaden). Gaten ble anlagt ved begynnelsen av 1800-tallet. Den gikk opprinnelig bare fra Vincents Buddes plass til Rådhusgata, men den ble forlenget på skrå ned til Storgata i 1930-årene (Skrågata). Byens paradegate ble gågate fra Moss Hotel og nord-østover i begynnelsen av 1970-årene, som en av de førte gågatene i landet. Den ble opprustet med undervarme, skulpturer og benker i 2009.

Nr 21 er Moss Hotel, nr 25 er Parkteatret kulturhus, nr 22 er Kirkeparken videregående skole, nr 24 er Moss kirke. I nr 1 holdt firmaet Andersen & Bang til fra 1861 til 1970-årene.(se bildet under). I nr 3 lå Reinsch Hotell fra 1858-96, da det ble solgt og drevet videre som Madame Arnesens Hotell fram til 1930-årene. Hotellet hadde gjester fra hele Europa og var bl a kjent for sitt enorme tuntre som vokste gjennom terrassen. Nr 4 ble oppført i 1880-årene, den ble kalt farver Hansens gård og er fortsatt i familiens eie. Nr 16 ble oppført som Frimenighetens bedehus (Losjen) i 1876 og ble revet i 1970-årene. Nr 25 var Krusegården fra 1765, den ble revet i 1938 da Parkteatret ble bygget.



Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen (JL)