Moss Vannverk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Først i 1876 ble byens første vannverk bygget på Klommestensåsen, og utvidet i 1894. Til sammen rommet de to vannbassengene 1770 kubikkmeter vann. Da ble vannet hentet fra Mossefossen. I 1937 ble vanninntaket flyttet til Nesbukta lengre oppe i Mosseelva. Jeløy fikk eget vannverk i 1936-37. | Først i 1876 ble byens første vannverk bygget på Klommestensåsen, og utvidet i 1894. Til sammen rommet de to vannbassengene 1770 kubikkmeter vann. Da ble vannet hentet fra Mossefossen. I 1937 ble vanninntaket flyttet til Nesbukta lengre oppe i Mosseelva. Jeløy fikk eget vannverk i 1936-37. | ||
Etter mange års diskusjon ble Moss og Jeløy kommuner enige om å bygge et nytt vannverk i Vogts gate 38 (nå Abels gate 22). Det ble tatt i bruk i 1937 og fraflyttet i 1969. Vannet ble tatt inn fra bukten utenfor, filtrert og kloret. Man kan vel ikke si at produktet var velsmakende, men mosseborgerne måtte nøye seg med det helt frem til det nye interkommunale vannverket sto ferdig i 1969. Det | Etter mange års diskusjon ble Moss og Jeløy kommuner enige om å bygge et nytt vannverk i Vogts gate 38 (nå Abels gate 22). Det ble tatt i bruk i 1937 og fraflyttet i 1969. Vannet ble tatt inn fra bukten utenfor, filtrert og kloret. Man kan vel ikke si at produktet var velsmakende, men mosseborgerne måtte nøye seg med det helt frem til det nye interkommunale vannverket sto ferdig i 1969. Det ligger ved Vansjøs sydside ved Kjellerød i Rygge, der selve vanninntaket befinner seg på 7 meters dyp. I dag er det ingen som klager på kvaliteten av drikkevannet. (Se også [[Movar]].) | ||
I 1999 fikk Mossefossens Venner en evigvarende og vederlagsfri disposisjonsrett til | I 1999 fikk Mossefossens Venner en evigvarende og vederlagsfri disposisjonsrett til det gamle vannverket ved Mossefossen og har rehabilitert bygningen. | ||
---- | |||
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]]) og Elisabeth Vogt ([[EV]]) | |||
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]]) | |||
Denne siden er sist redigert av [[Bruker:EV|EV]] 25. apr 2012 kl. 10:36 (UTC) | Denne siden er sist redigert av [[Bruker:EV|EV]] 25. apr 2012 kl. 10:36 (UTC) | ||
[[Kategori: Bygninger]] | [[Kategori: Bygninger]] | ||
Sideversjonen fra 5. jun. 2019 kl. 07:37
Moss Vannverk. Før 1795 fantes det bare ett hus i Moss som fikk vann til huset. Det var Johan Gudes hus i nåværende Møllergata, som fikk vann i egen ledning fra Karme dam. Byens øvrige beboere måtte klare seg med vann fra brønner eller fra Vansjø. I 1812 fikk byen sitt første egentlige vannverk, da ny vannledning ble lagt i hele Storgata. Vannet kom fra Karme dam.
Først i 1876 ble byens første vannverk bygget på Klommestensåsen, og utvidet i 1894. Til sammen rommet de to vannbassengene 1770 kubikkmeter vann. Da ble vannet hentet fra Mossefossen. I 1937 ble vanninntaket flyttet til Nesbukta lengre oppe i Mosseelva. Jeløy fikk eget vannverk i 1936-37.
Etter mange års diskusjon ble Moss og Jeløy kommuner enige om å bygge et nytt vannverk i Vogts gate 38 (nå Abels gate 22). Det ble tatt i bruk i 1937 og fraflyttet i 1969. Vannet ble tatt inn fra bukten utenfor, filtrert og kloret. Man kan vel ikke si at produktet var velsmakende, men mosseborgerne måtte nøye seg med det helt frem til det nye interkommunale vannverket sto ferdig i 1969. Det ligger ved Vansjøs sydside ved Kjellerød i Rygge, der selve vanninntaket befinner seg på 7 meters dyp. I dag er det ingen som klager på kvaliteten av drikkevannet. (Se også Movar.) I 1999 fikk Mossefossens Venner en evigvarende og vederlagsfri disposisjonsrett til det gamle vannverket ved Mossefossen og har rehabilitert bygningen.
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund (EL) og Elisabeth Vogt (EV)
Denne siden er sist redigert av EV 25. apr 2012 kl. 10:36 (UTC)
