Rygge Museum og Historielag: Forskjell mellom sideversjoner
no>BWW Legger til foto til saken |
m Én revisjon er importert |
(Ingen forskjell)
| |
Sideversjonen fra 12. aug. 2020 kl. 22:58
Rygge Museum og Historielag ble stiftet 27.02.2014 ved at de to tidligere organisasjonene Rygge Museum og Rygge Historielag ble slått sammen.
Rygge Museum og Historielag er en frivillig forening som skal fremme interesse, forståelse og kunnskap om Rygges kulturlandskap[1], kulturminner og historie. Foreningens arbeidsfelt omfatter både materielle og immaterielle verdier.
Foreningen har sitt tilhold på Rygge Museum, Bygdetunveien 145 i Rygge, ikke langt fra Rygge kirke. I tillegg til å drifte den faste utstillingen restaurerer og vedlikeholder foreningen flere historiske bygninger. Disse ligger rundt Bygdetunet, på motsatt side av veien i forhold til hovedbygningen.
Rygge er en liten bygd, men på sitt lille areal rommer den mange forskjellige landskapstyper. Derfor ble det bestemt at Rygge Museum skal være et kulturlandskapsmuseum. Inspirasjonskilden var en rapport utgitt av Nordisk ministerråd, se Landskapstyper i Rygge. Museet fikk hjelp av professor Magne Bruun til å utarbeide en prosjektbeskrivelse med utgangspunkt i rapporten fra Nordisk ministerrråd. Prosjektbeskrivelsen deler Rygge i 8 opplevelsesområder. (Se Opplevelsesområder i Rygge.) Den faste utstillingen i hovedbygningen har en avdeling for hvert av disse opplevelsesområdene.
Rygge Museum og Historielag arrangerer temakvelder om lokalhistoriske emner og vandringer til utvalgte steder i bygda. Hvert annet år utgir foreningen sin årbok Ryggiof. Foreningen arrangerer loppemarkeder som finansierer en stor del av virksomheten.
Foreningen har en desentralisert organisasjonsstruktur, og mye av arbeidet er fordelt på et stort antall utvalg og komiteer med definerte oppgaver: guiding, publikasjon, restaurering av Rørhuset, publikumskontakt om Grønvoldsmia, vedlikehold, stell av Telemarkslunden, brannvern, Facebook, hjemmeside, loppemarkeder, kulturminneregistrering, gjenstandsregistrering, arkivet, kafédrift, utleie, utstillinger på mesaninen[2], tale ved eidsvoldsmannen Valentin Sibberns grav 17. mai.
Fotnoter:
