Høyvekta på Moss: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:MBL_0728_Høyvekta_kort.png| | [[Fil:MBL_0728_Høyvekta_kort.png|350px|thumb|left| '''Høyvekta på Moss''' er selvfølgelig med på firkortene fra 1950. ''Fotokopi: Bjørn Wisth'']] | ||
[[Fil:MBL_0199_Høyvekta.png| | [[Fil:MBL_0199_Høyvekta.png|350px|thumb|right| '''Høyvekta på Moss''' ved Nedre Torv var et kjent trekk i bybildet fra 1903 fram til den ble revet i 1962. ''Fotokilde: Moss kommune'']] | ||
[[Fil:MBL_0267_Høyvekta.png| | [[Fil:MBL_0267_Høyvekta.png|300px|thumb|right| '''Høyvekta på Moss''' slik den så ut i begynnelsen av 1900-tallet. Vi kan skimte taket på huset rett over den taklagte "fiskebasaren" på hjørnet av Andersen & Bang. ''Kilde: Fotoutsnitt fra J. H. Vogts bildesamling / Moss bibliotek.'']] | ||
'''Høyvekta på Moss''' var i mange år et begrep for unøyaktighet. Opprinnelig var det slik at alle kjøpsteder måtte ha en vekt for å veie forbruksvarer som ble ført inn i byen - bl.a. av bøndene i omlandet. Dette kom av Konsumpsjonsskatten, som gjaldt fra 1680 til 1826 (datidens omsetningsskatt). Høy som skulle brukes av byens kuer og hester, måtte veies, og dermed navnet Høyvekta. | '''Høyvekta på Moss''' var i mange år et begrep for unøyaktighet. Opprinnelig var det slik at alle kjøpsteder måtte ha en vekt for å veie forbruksvarer som ble ført inn i byen - bl.a. av bøndene i omlandet. Dette kom av Konsumpsjonsskatten, som gjaldt fra 1680 til 1826 (datidens omsetningsskatt). Høy som skulle brukes av byens kuer og hester, måtte veies, og dermed navnet Høyvekta. | ||
I 1853 ble det bygd en "veiebod" øverst i nåværende [[Torggata]], der [[Torvgården]] nå ligger. Det er denne byvekta som ble | I 1853 ble det bygd en "veiebod" øverst i nåværende [[Torggata]], der [[Torvgården]] nå ligger. Det er denne byvekta som ble ''Høyvekta på Moss''. Bøndene veide sine høylass der, og det hendte at de lot hestens bakbein stå på vekta. Derfor ble det sagt at hvis ei klokke gikk galt, så "gikk den etter høyvekta på Moss". | ||
I 1903 ble en | I 1903 ble en ny byvekt bygd tvers over gaten, og den var i funksjon fram mot 1962, da den ble revet i forbindelse med oppføringen av den nye forretningsgården i [[Dronningens gate]] 1. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
''' Kilde''': | ''' Kilde''': | ||
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 2 (Moss 1989) | *''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 2 (Moss 1989) | ||
Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 01:20
Høyvekta på Moss var i mange år et begrep for unøyaktighet. Opprinnelig var det slik at alle kjøpsteder måtte ha en vekt for å veie forbruksvarer som ble ført inn i byen - bl.a. av bøndene i omlandet. Dette kom av Konsumpsjonsskatten, som gjaldt fra 1680 til 1826 (datidens omsetningsskatt). Høy som skulle brukes av byens kuer og hester, måtte veies, og dermed navnet Høyvekta.
I 1853 ble det bygd en "veiebod" øverst i nåværende Torggata, der Torvgården nå ligger. Det er denne byvekta som ble Høyvekta på Moss. Bøndene veide sine høylass der, og det hendte at de lot hestens bakbein stå på vekta. Derfor ble det sagt at hvis ei klokke gikk galt, så "gikk den etter høyvekta på Moss".
I 1903 ble en ny byvekt bygd tvers over gaten, og den var i funksjon fram mot 1962, da den ble revet i forbindelse med oppføringen av den nye forretningsgården i Dronningens gate 1.
Kilde:
- Moss Bys Historie, bind 2 (Moss 1989)
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE)
