Moss Gassverk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Moss Gasverk.png|500px|thumb|right]]
[[Fil:Moss Gasverk.png|500px|thumb|right]]


'''Moss Gassverk''' (opprinnelig Moss Gasværk) startet opp i 1857 og lå ved kanalen i Stengata 2. Det er det eneste norske gassverk som både ble anlagt og drevet for kommunal regning. Verket produserte gass og koks, og byens gater fikk 48 gasslykter. Den siste gategasslykten i Moss ble slukket 1918 da den ble erstattet av en elektrisk lampe. Etterhvert ble A/S [[Moss Glasværk]] den største avtageren av gass. I 1923 ble Moss Gassverk og Moss Elektrisitetsverk slått sammen til Moss kommunale lys- og kraftverker – seinere [[Moss Lysverker]].  
'''Moss Gassverk''' (opprinnelig Moss Gasværk) startet opp i 1857 og lå ved kanalen i Stengata 2. Det er det eneste norske gassverk som både ble anlagt og drevet for kommunal regning. Verket produserte gass og koks, og byens gater fikk 48 gasslykter. I 18991 ble det bygget en ny og langt større gassbeholder. Samtidig begynte elektrisitet å bli mer vanlig i Norge. I Moss ble det en opprivende strid om gass eller strøm. Dete ble begge deler. Moss by fikk konsesjon for strømlevering også til Rygge og Jeløy. I 1923 ble Moss Gassverk og Moss elektrisitetsverk slått sammen til Moss kommunale lys- og kraftverk, som senere fikk navnet [[Moss Lysverker]].
Den siste gategasslykten i Moss ble slukket 1918 da den ble erstattet av en elektrisk lampe. Etter hvert ble A/S [[Moss Glasværk]] den største avtageren av gass. I 1923 ble Moss Gassverk og Moss Elektrisitetsverk slått sammen til Moss kommunale lys- og kraftverker – seinere [[Moss Lysverker]].  


Under 2. verdenskrig leverte Gassverket utmerket koks til oppvarming fra to store kullaster fra England i 1939. Verket fylte 100 år i 1956, og driftsåret 1956/57 ble det siste året med overskudd. Etter noen år med underskudd, ble verket nedlagt i 1963 og så revet. Gassproduksjonen i Moss varte dermed i 107 år.  
Under 2. verdenskrig leverte Gassverket utmerket koks til oppvarming fra to store kullaster fra England i 1939. Verket fylte 100 år i 1956, og driftsåret 1956/57 ble det siste året med overskudd. Etter noen år med underskudd, ble verket nedlagt i 1963 og så revet. Gassproduksjonen i Moss varte dermed i 107 år.  
Linje 11: Linje 12:
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994)
* Notat fra Moss by- og industrimuseum
* Notat fra Moss by- og industrimuseum
* Paul Norberg: ''Industrieventyret i Moss''





Siste sideversjon per 5. sep. 2022 kl. 06:39

Moss Gassverk (opprinnelig Moss Gasværk) startet opp i 1857 og lå ved kanalen i Stengata 2. Det er det eneste norske gassverk som både ble anlagt og drevet for kommunal regning. Verket produserte gass og koks, og byens gater fikk 48 gasslykter. I 18991 ble det bygget en ny og langt større gassbeholder. Samtidig begynte elektrisitet å bli mer vanlig i Norge. I Moss ble det en opprivende strid om gass eller strøm. Dete ble begge deler. Moss by fikk konsesjon for strømlevering også til Rygge og Jeløy. I 1923 ble Moss Gassverk og Moss elektrisitetsverk slått sammen til Moss kommunale lys- og kraftverk, som senere fikk navnet Moss Lysverker. Den siste gategasslykten i Moss ble slukket 1918 da den ble erstattet av en elektrisk lampe. Etter hvert ble A/S Moss Glasværk den største avtageren av gass. I 1923 ble Moss Gassverk og Moss Elektrisitetsverk slått sammen til Moss kommunale lys- og kraftverker – seinere Moss Lysverker.

Under 2. verdenskrig leverte Gassverket utmerket koks til oppvarming fra to store kullaster fra England i 1939. Verket fylte 100 år i 1956, og driftsåret 1956/57 ble det siste året med overskudd. Etter noen år med underskudd, ble verket nedlagt i 1963 og så revet. Gassproduksjonen i Moss varte dermed i 107 år.



Kilde:

  • Moss Bys Historie, bind 3 (Moss 1994)
  • Notat fra Moss by- og industrimuseum
  • Paul Norberg: Industrieventyret i Moss



Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE)