Mossefossen: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: '''Mossefossen''' er byens fødested. Fossen har et fall på 20 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss. Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. I… |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Mossefossen''' | '''Mossefossen''' regnes som byens "fødested". Fossen har et fall på 20 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss. Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere. Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Vannveien ble brukt for å transportere tømmer fra skogene i området. Mossefossen Vannverk kom i drift i 1876, og har nå en midlere årsproduksjon på ca 13 GWh. Eier er Borregaard Energy. | ||
EV | EV |
Sideversjonen fra 9. aug. 2012 kl. 19:34
Mossefossen regnes som byens "fødested". Fossen har et fall på 20 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss. Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere. Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Vannveien ble brukt for å transportere tømmer fra skogene i området. Mossefossen Vannverk kom i drift i 1876, og har nå en midlere årsproduksjon på ca 13 GWh. Eier er Borregaard Energy.
EV