Jeløy
Jeløy herred – Jeløy kommune. Moss herred endret navn til Jelø herred i 1919.
Jeløy er 19,43 kvadratkilometer stor, en mil lang og tre kilometer bred. Opprinnelig halvøy, men i 1850-årene ble Kanalen gravet ut og Jeløy ble en øy. Tettbebyggelsen utgjør ca 20 prosent av arealet, og befinner seg på den sørlige og østlige delen nordover mot Ramberg. Nordover er det en del hytter. I Middelalderen skrevet Jalund, Jolund, senere Jellø og Gieldøe. Geologisk ligger Jeløy i Oslofeltet, som strekker seg fra Langesund til Mjøsa. Bergartene i Oslofeltet er dannet i en dramatisk geologisk periode for ca 250-300 millioner år siden og preges av sedimentære og vulkanske bergarter. Jeløy lå slik til at de vulkanske bergartene, som er skurt bort øst for Mossesundet, ble liggende igjen. Derfor er mye av lavabergartene bevart her. Det store raet som ble dannet for ca 11.000 år siden ligger tvers over søndre Jeløy, men synes ikke lenger så mye i terrenget. Gjennom arkeologiske funn kan det påvises at Jeløy har vært bebodd i forhistorisk tid. Særlig var det stor bosetting under steinalderen. Men fra senere arkeologiske perioder er det få funn. Lavabergartene er næringsrike for planter, og sammen med et gunstig klima gir det en frodig vegetasjon. Særlig på Søndre Jeløy er plantelivet rikt og variert. Det finnes både barskog, blandingsskog og edelløvskog. Alle norske edelløvtrær er registrert her. Det er også registrert mye misteltein, som er totalfredet. Variert vegetasjon gir også et rikt dyreliv, et mangfold av fugler, insekter og andre dyr, inkludert flere rødlistede arter. Det finnes flere historiske parkanlegg på søndre Jeløy, med ulike elementer som store, gamle trær, gamle bygninger, dammer og ulike kulturelementer. De mange steingjerdene anses som et av landskapsområdenes viktigste kulturminner. Det er ikke tillatt å rive eller ødelegge steingjerdene. Jeløy er også et av de viktigste viltområdene i distriktet. Her er registrert over 200 fuglearter, hvorav minst 90 er registrert hekkende, og 20 arter av pattedyr. Særlig er rådyrbestanden stor. I tillegg finnes amfibier og krypdyr. Jeløy ligger i overgangen mellom kystklima og innlandsklima, noe som gir milde vintre og varme sommere.
Ordførere i Jeløy herred – Jeløy kommune:
Advokat | Jonas Anthon Hielm | 1837 – 1841
Cand. jur. | Niels Pedersen Berg | 1841 – 1845
Gårdbruker | Halvor Næss | 1845 – 1847
Forvalter | Ignatius Wankel | 1847 – 1849
Konsul | Hans Chrystie | 1849 – 1854
Forvalter | Ignatius Wankel | 1854 – 1868
Gårdbruker | Christian Gudmundsen Ramberg | 1868 – 1872
Kaptein | Michael Sundt | 1872 – 1882
Skipsreder | Richard Momme Peterson | 1882 – 1888
Godseier | Georg Wankel | 1888 – 1896
Kaptein | Hans Vanem | 1896 – 1898 Gårdbruker | Henrik Skallerød | 1898 – 1914 Handelsfullmektig | Anton Krogsvold | 1914 – 1917 Skolebestyrer | Johannes Flø | 1917 – 1923 Gårdbruker | Henrik Skallerød | 1923 – 1926 Styrmann | Halfdan Kildahl | 1926 – 1935 Vegformann | Emil Andersen | 1935 – 1940
NS – ordførere – ikke valgt – oppnevnt etter førerprinsippet: Kontorsjef | Thorleif Nore | 1941 – avsatt Disponent | Ernst Jonsson | 1941 – fram til sammen slutningen med Moss 1.juli 1943.
Kilder: Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriktet 1940-1945, Moss Bys Historie 3, Forvaltningsplan for Søndre Jeløy landskapsvernområde.
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE) og Elisabeth Vogt (EV)
Denne siden er sist redigert av EV 14. aug 2012 kl. 19:40 (UTC)
