Moss Aktiemøller
Moss Aktiemøller Storgaten . I 1848 var det til sammen ti møller ved Mossefossen . Familiebedriften Henr . Gerner & Søn , som hadde seks av dem , omdannet firmaet til aksjeselskap i 1891 , og navnet ble Moss Aktiemøller . Kampen om vannet i Mossefossen førte til at sagene fikk bruke vannkraften om dagen , møllene om natten . Der malte kverneierne både eget korn og importert korn . Aktiemøllene kjøpte Lerke nymølle , og etter hvert Ris mølle .
Møllearbeiderne stiftet den første fagforeningen i Moss i 1892 . I 1930-årene bygget Moss Aktiemøller flere driftsbygninger ved utløpet av Mossefossen , og etter hvert ble det meste av virksomheten samlet der . Den 30 meter høye siloen i Storgata ble bygget i 1939 .
I 1971 ble Moss Aktiemøller fusjonert med Bjølsen Valsemøller i Oslo , begge ble overtatt av Nora i 1986 , som senere fusjonerte med Orkla i 1991 . 1977 ble det bygget en ny og moderne møllebygning ved siden av den store kornsiloen . Dette ble også den første mølla i verden som tok i bruk datamaskiner .
Nora Industrier var kjent for matproduksjon , og kraftfòr - produksjonen ved Moss Aktiemøller ble dermed lagt ned . Heldigvis ble det satset på havregryn , og i 1996 ble det installert en ny , moderne mølle . Det ble samtidig besluttet å legge ned hvetemelproduksjon i Moss .
I den anledning fikk bedriften støtte av SND til å starte opp ny virksomhet . Dette skulle bli bedriftens nye vei - fra mølle til næringsmiddelfabrikk . En ny og moderne cerealfabrikk ble etablert og i dag produseres kjente varemerker som Axa Go’dag og Bjørn havregryn i Moss . Navnet er Lantmännen .
Når det produseres havre blir det mye biprodukt i form av skall . Dette skallet blir i dag brent i en stor biokjele og energien går tilbake til produktene i form av steam . I tillegg har de så mye energi til overs at de kan levere varme til Moss sentrum .
Se også Lantmännen Cerealia
EV
Kilde: Egil Werner Erichsen: "Et møllefirmas historie: Moss Aktiemøller gjennom 50 år" og Lantmännen Cerealia