Maxegården
Maxegården, Storgata 24, er en del av den bevaringsverdige husrekken på Storgatas vestside. Det er et trehus i to etasjer. Byggeåret er ukjent, men gamle kart tyder på at gården fantes før 1786. Det er oppført i Louise Seize - perioden, som i Norge varte fra 1780 til 1810.
Veggene i første etasje er tykkere enn i andre etasje, noe som tyder på at annen etasje opprinnelig hang et lite stykke utenfor første etasje. Ved senere paneling ble veggen gjort flat og fikk innsatt empirevinduer. I året 1800 eides gården av fru Frederikke Elisabeth Drechsel. Hun solgte til kjøpmann Lorenz C. Schnitler som hadde borgerskap i Moss fra 1814. Schnitler solgte til Kjøpmann Andreas Diesen som oppførte brenneri på tomta.
I 1820 ble gården overtatt av David Chrystie d.y. Han fortsatte brenneridriften i stor skala. Ytterdøren i rokokko er antagelig flyttet fra Torderød gård i hans tid. I 1871 hadde Gustav Maxe overtatt eiendommen. Han opprettet ysteri med iskjeller der brenneriet hadde stått. I 1877 innredet Maxe uthuset på nordre del av tomta til våningshus og bryggerhus.
Moss Totalavholdsselskap og Frimenigheten hadde lokaler her. Mens Smaalensbanen ble bygd i 1870-årene, var det anleggskontor i Maxegården. Deler av gården har også vært arbeiderbolig for A/S Moss Glasværk (grunnlagt 1898). Fra 1906 til 1910 holdt kinoen «Record» til her. I 1920-årene var Østlandske Blikemballagefabrikk A/S eiere.
I nyere tid har bygningen vært bolig og restaurant. I 1986 ble husrekka Storgata 22, 24 og 26 fredet utvendig pluss de nordre rom innvendig i Maxegården. Disse er rehabilitert i 2009 i samarbeid med arkitekt Marit Johansen. Visse rom innvendig i gården er også fredet.
Finn Albert Coates fikk byggeskikkprisen i 1991 for rehabilitering av denne husrekka.
Kilder:
- Byggeskikkprisen
- Torderød
- Konsulen
- Hus i Moss av Ragnar Hagen
- O.P. Nyquist: Mossiana fra ældre tider
- Arkitektturguide for Moss v/Ragnar Hagen (upublisert)
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund (EL)
