Vansjø
Vansjø, innsjø i Moss, Rygge, Våler og Råde.
Innsjøen ble oppdemmet av raet som ble dannet på slutten av siste istid. Med en strandlinje på over 200 kilometer og flateinnhold på 36 km² ved normalvannstand er Vansjø en av landets største innsjøer. Nedbørsfeltet er på 690 kvadratkilometer. Vansjølandskapet er fullt av fjorder, øyer, holmer og sund og er et veldig populært rekreasjonssted. Moss kommune leier ut kanoer for interesserte. Vansjø er delt i to hovedbasseng, det nedre med Dillingøya og det øvre som kalles Storefjorden.
Vansjø var en viktig ferdselsvei allerede i bronsealderen, 1800-500 f. Kr. Navnet Vansjø er trolig avledet av Varna sjor, som er det gamle navnet på Rygge sogn. Det kan også stamme fra det gammelnorske ordet vorn som betyr «vern». Navnet har sannsynligvis ingenting med vann å gjøre. Vansjøvassdraget var avgjørende som ferdselsåre fra Moss til bygdene innenfor helt til det i 1865 Krapfossbrua ble bygget og Vålerveien anlagt.
Vansjø ble mye brukt til tømmerfløting fra de store skogene til sagene i Mossefossen og utskipingen til Europa. Varpingen av tømmer tok ca. en uke gjennom vassdraget. Vansjø renner ut i Mosseelva, der Mossefossen ga kraft til sagverksdrift og møllevirksomhet. Også i dag er fossen grunnlaget for kraftproduksjon. Kraftverket har en årsmiddelproduksjon på ca 5 GWh.
Vansjø brukes også som drikkevannskilde i store deler av Mosseregionen for ca. 60 000 mennesker. Grunneierne rundt Vansjø fikk fiskerett etter en dom i Høyesterett i 1983. Det er registrert 17 fiskesorter i Vansjø. All ferdsel med motorfartøy i den delen av Vansjø som ligger i Moss må ikke overstige 5 knop. Vannstanden i Vansjø har gjennom historien skapt konflikter mellom sager og industrier på en ene siden og bønder på den andre. Bøndene ille ha lavest mulig vannstand, industrien vil ha vannreserver for å sikre seg elektrisitet. Skjærgårdstjenesten sørger for renovasjon på øyene og strendene i Vansjø.
Vansjøvassdraget ble fredet i 1973.
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV)
