Dramstad
Sluttstavelsen i navnet, -stad, antyder at gården er gammel, fra vikingtiden eller kanskje ennå eldre. Forstavelsen, Dram-, har ikke noe å gjøre med det moderne ordet dram. Det kommer muligens av drambi, som i norrøn tid betydde den hovmodige. Det kan ha vært et utnavn på den første eieren. En annen mulighet er at det har å gjøre med beliggenheten, gården kneiser på et høydedrag over Vansjø.
Gården eies i dag av Sonja Elisabet Dramstad og Per-Erling Karlsen Dramstad. De overtok Dramstad i 2015 etter Elisabets far, Stein Dramstad.
En periode var Dramstad eiet av Værne Kloster, og Dramstad svarte bygselavgift til Værne Kloster. Det som i dag er nabogården Vesleng, har vært en husmannsplass under Dramstad. Skysskafferstasjonen ved Ryggeveien hørte til Dramstad. Våningshuset på Dramstader fra ca. 1840.
Gården produserer korn, erter (til dyrefor) og åkerbønner (også til dyrefor). Både erter og åkerbønner er meget energirike, og de er også rike på protein. Som andre planter i erteblomstfamilien har de nitrogenbakterier på røttene, og øket innhold av nitrogenforbindelser i jorden er gunstig for korndyrking året etter. Dramstad har ikke husdyr selv, men selger produktene sine til møllene, som så selger videre til husdyrbønder.
Hele Feøya (370 daa) i Vansjø tilhører Dramstad. Feøya brukes i dag til beite for 10-15 hester. Stein Dramstad bodde på Feøya inntil ca. 1952. Store Sildeholmen i Vansjø tilhører også Dramstad.
Gården på fastlandet er på 366 daa. Av dette er 261 daa dyrket mark. Resten av arealet er skog: en del eik (som er fredet), noe svartor (som også er fredet) og gran (som hogges).
Kilder:
- Per-Erling Karlsen Dramstad
- Stein Dramstad
- Ryggiof VII, utgitt av Rygge Historielag, 2011. Side 15. (Om Feøen gård)
