Moss Aktiemøller

Moss Aktiemøller Storgaten. I 1848 var det til sammen ti møller ved Mossefossen. Familiebedriften Henr. Gerner & Søn som hadde seks av dem, omdannet firmaet til aksjeselskap i 1891, og navnet ble Moss Aktiemøller. Kampen om vannet i Mossefossen førte til at sagene fikk bruke vannkraften om dagen, møllene om natten. Der malte kverneierne både eget korn og importert korn. Aktiemøllene kjøpte Lerke nymølle, og etter hvert Ris mølle. Møllearbeiderne stiftet den første fagforeningen i Moss i 1892. I 1930-årene bygget Moss Aktiemøller flere driftsbygninger ved utløpet av Mossefossen, og etter hvert ble det meste av virksomheten samlet der. Den 30 meter høye siloen i Storgaten ble bygget i 1939. I 1971 ble Moss Aktiemøller fusjonert med Bjølsen Valsemøller i Oslo, og begge overtatt av Nora i 1986, som senere fusjonerte med Orkla i 1991. 1977 ble det bygget en ny og moderne møllebygning ved siden av den store kornsiloen. Dette ble også den første mølla i verden som tok i bruk datamaskiner.

Nora Industrier var kjent for matproduksjon, og kraftfòr produksjonen ved Moss Aktiemøller ble dermed lagt ned. Heldigvis ble det satset på havregryn og i 1996 ble det installert en ny moderne mølle. Det ble samtidig besluttet å legge ned hvetemelproduksjon i Moss. I denne anledning fikk bedriften støtte av SND til å starte opp ny virksomhet. Dette skulle bli bedriften nye vei - fra mølle til næringsmiddelfabrikk. En ny og moderne cerealfabrikk ble etablert og i dag produseres kjente varemerker som Axa Go’dag og Bjørn havregryn i Moss.

Når det produseres havre blir det mye biprodukt i form av skall. Dette skallet blir i dag brent i en stor biokjele og energien går tilbake til produktene i form av steam. I tillegg har vi så mye energi til overs at vi kan levere varme til Moss sentrum.

EV

Kilde: Egil Werner Erichsen: "Et møllefirmas historie: Moss Aktiemøller gjennom 50 år" og Lantmännen Cerealia