1700-tallet
Moss fikk kjøpstadstatus i 1720
I 1743 og byfogd Schøiths «relation» fra samme år, er det tydelig at Moss, som fikk kjøpstadstatus i 1720, fortsatt hovedsakelig bestod av de samme yrkesgruppene som tidligere, inkludert sag- og kvernbruksfolk. Men denne gangen nevnes også noen få kjøpmenn. Dette representerer en endring i byens økonomiske struktur og en indikasjon på begynnelsen av en mer diversifisert økonomi.
Økonomisk Struktur og Yrkesgrupper
Moss hadde historisk sett vært et sentrum for sagbruk og kvernbruk. Disse næringene var essensielle for byens økonomi, ettersom de utnyttet de naturlige ressursene i området, spesielt vannkraften fra Mossefossen. I tillegg til sag- og kvernbruksfolk, var det også håndverkere som skomakere, kobberslagere og andre som bidro til byens økonomi.
Kjøpmenn og Handelsutvikling
Byfogd Schøiths «relation» fra 1743 nevner noen få kjøpmenn, som representerer en viktig utvikling i byens økonomi. Videre, i 1751, rapporterer byfogd Coegius i ekstraskatten at det finnes kjøpmenn i Moss. Han påpeker imidlertid at inntektsmessig kunne disse kjøpmennene ikke helt kalles kjøpmenn eller handlende, noe som antyder at deres økonomiske innflytelse fortsatt var begrenset.
Blant de første kjøpmennene i Moss var trioen Lauritz Hviidt, Lauritz Fuglesang og Andreas Chrystie. Disse tre samarbeidet betydelig og la grunnlaget for tidlig handel i byen. Mot slutten av 1700-tallet hadde de imidlertid alle lagt ned sine handelsvirksomheter. Just Treschow var en annen fremtredende kjøpmann som satset stort, men dessverre tapte nesten hele sin formue.
Nedgangstider og Industriutvikling
Byfogd Coegius' rapport fra 1751 gir et dystert bilde av Moss' økonomiske tilstand rundt midten av 1700-tallet. Utenom sagbruk og mølledrift var byen på vei til å bli lagt øde. Dette antyder en periode med økonomiske vanskeligheter og befolkningsnedgang.
Se også 1200-tallet, 1300-tallet, 1400-tallet, 1500-tallet, 1600-tallet, 1700-tallet, 1800-tallet.
Kilder
Ørnulf Ree - Moss før og nu
Arkivverket
Nasjonalbiblioteket
Biskop Jens Nilssøns vistitasbøker