Årefjrorden
Årefjorden er en liten fjordarm som strekker seg cirka 1,5 km nordover fra Årefjordtangen. Gunnarsbybekken munner ut innerst i fjorden. Treslaget or/older (norrønt olr eller alr ) ligger trolig til grunn for navnet.
Årefjorden er ytterst omkranset av svaberg og barskog. Lenger inn i fjorden dyrket mark, mindre gårdsbruk, hytter og boliger. Innerst er det er et større grunntvannsområde. Her er fjorden omgitt av takrørenger og frodig svartorskog. Denne delen av fjorden har store naturkvaliteter. Store ålegrasenger er gyteplass og oppvekstområde for flere fiskeslag. Dette området er også beiteplass for ender og vadefugler under trekket vår og høst. Deler av Årefjorden er omfattet av Verneplanen for kulturlandskapet Værne-Kloster.
Årefjorden er et gammelt ladested, tidligere kalt Klosterkilen, etter Værne kloster. Herfra ble det skipet ut trelast (hovedsakelig eik) som skulle selges til utlandet på 1500 - 1700 tallet. Det er registrert flere «ballastplanter» i de indre delen av fjorden.
På begynnelsen av 1900-tallet etablerte Værne Kloster «Lagerhusbrygga» på vestsiden av fjorden for å kunne skipe ut kondensert melk på boks (Klostermelk). I tillegg ble det skipet inn kull til koking av boksmelken. Da melkefabrikken på Værne Kloster ble lagt ned – ble Lagerhusbrygga brukt til innskiping av kull til oppvarming av de store drivhusene som da ble etablert på gården. Vi kan fortsatt se betonggulvet og skinnegangene til lagerhuset. På motsatt side av Lagerhusbrygga ligger Sauebrygga. Her skipet Værne Kloster ut sau, geiter og ungfe til sommerbeite på Eldøya og Revlingen. Til dette ble brukt flatbunnede båter /lørjer. Da landhevingen etter hvert bidro til at det ble for grunt å legge til strandvollen her, ble det lagt ut en steinfylling. Ca. 300 meter nord lå en gammel husmannsplass - Sauehagen. Vi kan her fortsatt seg rester av grunnmuren. På vestsiden av fjorden ligger gården Årefjorden. På østsiden gårdene Klosterbakke og Vildskog. På østsiden av fjorden er det i dag et mindre boligfelt. Årefjorden har flere populære badeplasser som er åpne for allmenn bruk.
Kilde:
- Torodd Hauger
....
Kategori: Steder