Blodigler og iglekoner
Blodigler og iglekoner i Moss
Blodigler var en utbredt behandlingsmetode i legekunsten på 1800-tallet og ble også anvendt av folkehelbrederne, som kvaksalvere og trollkjerringer. Bruken av blodigler var så vanlig at det i Moss Tilskuer i 1846 ble publisert en bekjentgjørelse med oppfordring om å gjøre blodigler mer tilgjengelige for folk flest. Det ble foreslått å etablere et hoveddepot for blodigler ved Kanalbroen i Moss, noe som kunne gjøre dem rimeligere og lettere å få tak i.
Blant de mest kjente «iglekonene» i Moss var Else Borgen, som hadde tilsyn på fattigstuen, og Larine, som arbeidet på sykehuset. Disse kvinnene var eksperter på bruk av blodigler og ble kjent for sin dyktighet og presisjon. Iglekonene spilte en viktig rolle i samfunnet, hvor de med sin kunnskap og erfaring behandlet ulike plager som feber og betennelser.
Blodiglebehandling var både en fascinerende og skremmende praksis, og krevde stor erfaring for å brukes riktig. Iglekonene ble anerkjent som viktige bidragsytere i lokalsamfunnet i en tid hvor moderne medisinske metoder fortsatt var begrenset.
Referanser
Nyquist, O.P.: Mossiana fra ældre tider.
- Moss Tilskuer, 1846
