Refnes naturreservat
Refsnes naturreservat ligger på vestsiden av Jeløya. Det strekker seg fra bebygg. Høyeste punkt i reservatet ligger ca. 75 meter over havet. Et område på 82 dekar (mål) ble opprinnelig vernet i 1981 som edelløvskogsreservat. Reservatet ble utvidet i 2010 og fikk da sin nåværende utstrekning. Verneformålet er å bevare et område med truet, sjelden og sårbar natur, med en spesiell naturtype i form av et variert skogområde med dominans av varmekjær skog. Området er av særlig betydning for biologisk mangfold med et rikt plante- og dyreliv.
I sør-sørvest er det edelløvskogstypene alm-lindeskog og gråor-askeskog, samt en smal brem med svartor-strandskog ned mot sjøen. I gråor-askeskogen dominerer ask i tresjiktet. Alm-lindeskogen har god treslagsblanding i kronesjiktet. Lind finnes her i større mengder. Andre treslag her er bjørk, selje, sommereik, villmorell, lønn, ask m.fl. Busksjiktet er ikke særlig tett bortsett fra de områdene med gråor-askeskog. Her dominerer ask busksjiktet. I alm-lindeskogen er flere arter representert i busksjiktet uten at noen er dominerende (ask, alm, lind, lønn, hassel m.fl.) Om våren blomstrer store matter med vårkål og hvitveis. I 2010 ble den svært sjeldne bregnen huldrenøkkel funnet i området. Det er også funnet flere sjeldne sopparter i reservatet. En undersøkelse i 2006 resulterte i totalt 222 forskjellige sopparter. Av disse var fem rødlistede. 20 arter var ikke tidligere funnet i Østfold.
I den nordvendte hellingen ute på Rambergnebba er lokalklimaet kjøligere, og her dominerer mer nordlige treslag som bjørk, osp og furu. I den nordøstvendte skrenten mot de nedre Rambergjordene finnes et meget interessant skyggefullt og fuktig livsmiljø. På tross av kjøligere lokalklima vokser det her rikelig med edelløvtrær, bl.a. lønn og ask, men også mindre varmekjære treslag. Ved foten av skrenten er det her mye grov blokkmark. Dette området har sannsynligvis stort potensial som levested for spesielt fuktighetskrevende arter, men er ikke nærmere undersøkt. Nedenfor skrenten er et slakere mer hogstpåvirket og nordvendt parti. Her dominerer ask i tresjiktet, og det er et svært tett busksjikt av hegg. - Det noe slakere partiet vest for toppen av Nebbeberget domineres av storvokst lågurtgranskog av den rikeste typen. Det er stor artsrikdom og innslag av sørlige, varmekrevende arter. Delvis er det også lågurfuruskog. En rik utforming med mye hassel og med innslag av andre varmekjære løvtrær som lønn, sommereik og lind forekommer vanlig. I slakere terreng i de øvre deler av området er det stedvis en mager utforming av lågurtskog som en overgangstype mot blåbærgranskog. Stedvis finnes fragmenter av ren blåbærgranskog. Det er målt trehøyder på 27-28 meter, men de fleste trærne er likevel trolig under 100 år. Gran på slik mark blir sjelden særlig gammel, og det er allerede tegn på begynnende oppløsningsfase der enkelttrær har tørket på rot eller gått over ende som følge av råte og vindfelling.
Kilde:
- Moss kommune
---
-
