Rutebåter i Vansjø
Rutebåttrafikken på Vansjø og Mosseelva
Fra Mossehistorien, det lokalhistoriske oppslagsverket
Rutebåttrafikk i Vansjø
Samferdsel på Vansjø og Mosseelva
Trafik ved Krogsvoldbrygga.
| Område | Vansjø og Mosseelva |
|---|---|
| Hovedperiode | 1881–1922 |
| Senere turisttrafikk | 1948–1966 1992–1999 |
| Viktige steder | Moss, Krapfoss, Roos, Dillingøya, Elverhøy, Nesparken |
| Transport | Passasjerer, melk, varer, ved og turisttrafikk |
| Kjente båter | Turom, Vansjø, Trafik, Falken, Ellen, Gorm, Vansjøturisten |
Rutebåttrafikken på Vansjø og Mosseelva var en viktig del av samferdselen mellom Moss og landdistriktene rundt innsjøen fra slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet.
Da reguleringsdammen ble flyttet fra Krapfoss til Sponvika i 1887, ble Mosseelva farbar for båter ned til Nesset og Krogsvoldnebba. Dette ga grunnlag for regelmessig frakt av passasjerer og varer mellom byen og steder så langt nord som Roos i Storefjorden.
Før rutebåtene var roing vanlig. Folk fra blant annet Svindal kunne ro til Årvoldlandet og gå videre til Moss. Rutebåtene gjorde reisen enklere og ble også populære til utflukter.
Utdypende hovedartikkel: Rutebåttrafikk i Vansjø på Mossehistorien
Bakgrunn
Flyttingen av reguleringsdammen fra Krapfoss til Sponvika i 1887 markerte en betydelig endring for båttrafikken i Moss og omegn. Mosseelva ble farbar for båter lenger ned mot byen, ved Nesset og Krogsvoldnebba, og gründere så potensialet i rutetrafikk på elva og Vansjø.
Før rutebåtene var roing vanlig. Folk fra blant annet Svindal kunne ro til Årvoldlandet og gå videre til Moss. Robåtene var gjerne eker med ett eller to par årer. En tur helt ned Mosseelva ga samtidig en tung rotur mot strømmen på hjemveien.
Rutebåtene gjorde reisen enklere og ble også populære til utflukter. De fraktet mennesker, melk og andre varer og ble en forbindelse mellom Moss og bygdene rundt innsjøen.
Idyll og utfordringer på vannveien
Rutebåten Vansjø, på folkemunne kjent som «Pædda».
På stille og varme sommerkvelder kunne en tur på Vansjø og Mosseelva være idyllisk. Passasjerene kunne ha med mat og drikke og nyte naturen langs vannveien.
Storefjorden kunne imidlertid by på langt vanskeligere forhold. Stiv sønnavind kunne gi bølger og sjøsprøyt, og båtene kunne bli værfaste. Motorstopp og andre tekniske problemer forekom også.
For bønder som sendte melk og andre varer til Moss kunne forsinkelser skape betydelige problemer.
Rutebåtene
Flere båter forsøkte seg på regulær trafikk. Noen fraktet først og fremst passasjerer, mens andre også tok gods eller trakk lørjer. Båtene ble i tillegg brukt til lystturer, søndagsskoleutflukter og sluttede selskaper.
Den første rutebåten
Den første dampbåten på Vansjø ble sjøsatt ved Gipsundstøen i Rygge i 1881. Stasjonsmester Sørensen ved Rygge stasjon kjøpte en stor båt fra Horten Verft og bygde selv dampmaskinen, mens kjelen kom fra Onsums verksted i Kristiania.
Båten var ment for rutetrafikk på Vansjø, men allerede ved oppstarten ble det spådd at driften ville være lite lønnsom. Etter at den nye Våler-veien ble tatt i bruk, avtok behovet for båttransport mellom bygdene og Moss.
Selv om dampbåten også kunne brukes til tømmer- og feltspattransport, ble rutetrafikken kortvarig. Det ble likevel arrangert enkelte lystturer.
Utdypende artikkel: Den første rutebåten
Turom
Dampbåten Turom ble satt i rute på Vansjø i 1888 av båtfører M. Johansen. Båten kunne ta 30–40 passasjerer og gikk i fast rute mellom Moss, Roos, Dillingøya og Kjærsund, med mulighet for stopp på signal.
Den ble også leid ut til private selskaper, søndagsskoler og foreninger. Ombord var det enkel servering med øl og mineralvann.
Driften viste seg raskt å være økonomisk utfordrende, og i 1889 ble et interessentskap dannet for å sikre videre drift. Ruten ble utvidet, men lave fraktpriser, særlig på melk, bidro til vedvarende underskudd.
Etter økonomiske problemer ble Turom solgt på tvangsauksjon i 1893 og 1894. Båten var i sporadisk drift til minst 1894.
Utdypende artikkel: Turom
Vansjø – «Pædda»
Rutebåten Vansjø, også kjent som «Pædda».
I 1904 ble A/S Vansjø dannet for å drive gods- og passasjertrafikk på Vansjø. Selskapet bestilte en spesialbygd hjulbåt fra Lysekil Mek. Verksted i Sverige, utstyrt med en 12 hestekrefters Skandia parafinmotor.
Båten fikk navnet Vansjø, men ble på folkemunne kalt «Vansjøpædda». Den kunne ta opptil 40 passasjerer og ble satt i rute mellom Moss og Roos, med anløp flere steder langs Vansjø.
Båten viste seg imidlertid å være lite driftssikker. Den bråkte, ristet og hadde en sterkt ubehagelig lukt fra motorbrennstoffet. Hyppige motorstopp førte til betydelige forsinkelser.
Rundt 1910 ble Vansjø tatt ut av rutetrafikken. Det ble senere rapportert at båten var solgt til Syd-Amerika for bruk på grunne elver.
Utdypende artikkel: Vansjø – «Pædda»
Trafik
Trafik ved Krogsvoldbrygga.
Motorbåten Trafik ble satt i rute på Vansjø i 1909 av A/S Trafik, et selskap dannet av mossefolk. Blant initiativtakerne var brødrene Mathis Mathisen og Alf Mathisen, brødrene Hans Kure og Alf Kure, urmaker Rustad og Laurits Roos.
Båten var mindre enn Vansjø, hadde vanlig båtfasong med propell og var opprinnelig utstyrt med en tosylindret, firetakts bensinmotor. Denne ble senere byttet ut med en 6 hestekrefters Mohawk-motor.
Ruten gikk mellom Moss og Roos, med faste avganger tirsdag og fredag morgen. Turen tok omtrent 2½ time. På ettermiddagen gikk båten tilbake til Roos.
Det ble bygget enkle brygger ved viktige anløpssteder, blant annet ved Roos. Båtførere inkluderte Anton Krogsvold, Mathis Mathisen og Jørgen Vesterås.
Selskapet utvidet virksomheten med to lørjer for frakt av ved og annet gods. Trafik ble også brukt til lystturer og St. Hans-feiringer.
Båten var i drift til rundt 1916, og i 1918 ble A/S Trafik oppløst.
Utdypende artikkel: Trafik
Falken
Det finnes få sikre opplysninger om motorbåten Falken. Den er dokumentert i rute i pinsehelgen 1914.
Eldre framstillinger har omtalt Falken som den siste rutebåten og satt slutten på den regelmessige trafikken til høsten 1914. Denne dateringen må imidlertid sees i sammenheng med at Trafik er oppgitt i drift til rundt 1916 og Ellen er dokumentert i 1919 og 1922.
Utdypende artikkel: Falken
Ellen
Motorbåten Ellen ble brukt til både rutetrafikk og søndagsskoleutflukter.
Motorbåten Ellen trafikkerte strekningen mellom Moss og Roos. Båtens eier var Ludvig Krogsvold.
Ellen ble også brukt til søndagsskoleutflukter, ofte med to lørjer fulle av barn til steder som Varnemdalen, Noresletta og Årvoidtangen.
Båten gikk fortsatt i trafikk i 1919 og 1922, særlig til Elverhøy i Vansjø, med faste avganger i pinsen og sommerhelger.
Ludvig Krogsvold eide også båtene Lille Ellen og Store Ellen. Etter rutetrafikkens opphør ble båten leid ut til sluttede selskaper, foreninger og transportoppdrag.
Utdypende artikkel: Ellen
Fra rutetrafikk til vedtransport
Under første verdenskrig førte knapphet på brensel og olje til stor etterspørsel etter vedtransport. Båter og lørjer ble i stor grad brukt til å frakte ved til Moss, og persontrafikken fikk mindre plass.
Etter krigen ble det igjen gjort forsøk på båtruter i Vansjø, men vei- og biltrafikken hadde fått et stadig sterkere grep om samferdselen.
Med etableringen av bussruter, blant annet fra Skiptvet gjennom Svindal til Moss, ble behovet for den gamle rutebåttrafikken stadig mindre.
Etterkrigstidens turbåttrafikk
Etter andre verdenskrig kom båtene tilbake i en ny rolle. Det var ikke lenger den gamle transporten mellom bygdene og byen som sto i sentrum. Nå dreide trafikken seg først og fremst om søndagsturer, utflukter og sightseeing.
Gorm
Kåre «Vansjøkongen» Stanger med Gorm.
Motorbåten Gorm ble brukt som turbåt i Vansjø fra 1948 til 1966, drevet av Kåre Stanger, kjent som «Vansjøkongen».
Båten gikk fast hver søndag og på bestilling, med turer rundt Dillingøya, Elverhøy og Storefjorden. Den ble også benyttet til søndagsskoleutflukter, firmaturer og klasseturer.
Gorm var en slettbygd cruiser, bygget i Berlin før andre verdenskrig og brukt av tyskerne under okkupasjonen. Den ble senere solgt via Direktoratet for fiendegods.
Båten hadde plass til 21 passasjerer og en liten kabin hvor det ble solgt forfriskninger. Toppfarten var 8 knop.
I 1966 ble Gorm solgt til en privat eier i Våler.
Utdypende artikkel: Gorm
Vansjøturisten
Vansjøturisten i drift fra 1992 til 1999.
Vansjøturisten ble startet i 1992 av Per Austad som et tilbud om sightseeingturer i Vansjø.
Turene hadde avgang fra Nesparken, og passasjerene kunne velge mellom tre ulike ruter som blant annet gikk gjennom Mosseelva, Elverhøy, Vanemfjorden, Kvernøy, Nåløyet og Storefjorden.
Båten var en 22 fots trebåt med plass til 12 passasjerer. I 1995 ble det anskaffet en ekstra båt, Vansjøturisten II.
Rutene ble utvidet til seks daglige avganger, og det ble opprettet billettkontor ved brygga i Nesparken.
I 1996 oppsto det strid om finansieringen av prosjektet. Etter avisdebatter og avslag på videre støtte ble de faste turene stoppet.
I 1997 ble det gjort forsøk med charterturer, men etterspørselen sank. De neste årene ble det bare sporadiske oppdrag før Vansjøturisten ble lagt ned i 1999.
Utdypende artikkel: Vansjøturisten
Oversikt over båtene
| Periode | Båt | Trafikk | Merknad |
|---|---|---|---|
| 1881 | Første dampbåt | Passasjerer, tømmer og feltspat | Sjøsatt ved Gipsundstøen |
| 1888–1894 | Turom | Passasjerer og gods | Moss–Roos–Dillingøya–Kjærsund |
| 1904–ca. 1910 | Vansjø («Pædda») | Passasjerer og gods | Spesialbygd hjulbåt |
| 1909–ca. 1916 | Trafik | Passasjerer, gods og ved | Moss–Roos |
| 1914 | Falken | Passasjerer | Dokumentert i pinsehelgen 1914 |
| 1919–1922 | Ellen | Rute- og utfluktstrafikk | Moss–Roos og Elverhøy |
| 1948–1966 | Gorm | Tur- og utfluktstrafikk | Søndags- og bestillingsturer |
| 1992–1999 | Vansjøturisten | Sightseeing | Avganger fra Nesparken |
Kilder
Aviser og tidsskrifter
- Moss Tilskuer – flere utgaver mellom 1881 og 1892
- Moss Aftenblad – flere utgaver mellom 1904 og 1918
- Moss Avis – flere utgaver mellom 1911 og 1995
- Moss Socialdemokrat – 1922
- Moss Dagblad – flere utgaver mellom 1967 og 1992
Bøker og publikasjoner
- Vansjøboka – Torodd Hauger
- Moss Magasinet
- Småbylivet i Moss
- J.H. Vogt – Moss som sjøfartsby
- Østfolds femti fergesteder
Skrevet og publisert av ATG