Saltbohuset
Denne artikkelen er under arbeid
Det er to gårder som heter Saltbohuset:
Salt var viktig i tidligere tider, og salt var dyrt. Det hendte at leieavgift ble betalt med salt.
Eiendommen Saltbohuset ble utskilt fra Grefsrød og Tollefsrød i 1776. Det ser ut til at eiendommen er blitt delt, og Bygdebok for Rygge nevner følgende eiendommer under gnr 131 (tidligere 31): bnr 1, bnr 2, bnr 3, bnr 5, bnr 6. I dag (2026) eksisterer bare bnr 2 og bnr 3. Antakelig har de øvrige blitt slått sammen med en av nabogårdene.
Begge de to gårdene som eksisterer i dag, har adresse Hollenderstien. Antakelig er det en av de gårdene som ikke lenger finnes, som har gitt navn til Saltboveien.
Rygh: ”Saltboder” nævnes ofte i Forbindelse med den Saltkogning, som dreves i stor Ustrækning langs Kysten i Fortiden, da Saltet var dyrt og Veden billig.
Sisteleddet ”huset” kan indikere en opprinnelig husmannsplass, eller ganske enkelt et herberge for saltkokerne. Kanskje saltkokingen ikke var en helårsbeskjeftigelse, men bare ble drevet når det ikke var for travelt i jordbruket eller fisket.
Rundt 1800 var det flere saltkokerier i Rygge, to ved Kurefjorden og ett ved Værlebukta. De ble etablert etter initiativ fra Hans Nielsen Hauge, som ofte besøkte slektninger i Rygge. I Larkollen ble det på det meste produsert opp til 3 tonn salt i året.
Kilder:
- Oluf Rygh: "Gaardnavne i Smaalenenes Amt"
- Knut Funderud i Strandsitteren
- Bygdebok for Rygge Bind 1, side 211 - 214