Strandsitter
Den 23. januar 1615 ble det gjennomført en undersøkelse av antall strandsittere i Moss og omlandet,
på oppdrag fra Hans Majestets Foged, Thrude Pederssøn. Almuen ble samlet på Moss Stevnestue for å
gi en oversikt over antall strandsittere i området, som viste seg å være 51. Formålet med undersøkelsen
var å kartlegge hvor mange som hadde bidratt med penger til et dragonregiment som hadde leir i Moss, under Kalmarkrigen.
Det viste seg at samtlige 51 strandsittere hadde betalt kongeskatt og bidratt med 100 riksdaler til den militære forpleiningen.
Blant disse strandsitterne var det 10 sagmestere, 4 skomakere, 4 skreddere, 2 smeder, 2 fiskere, 1 badskjær, 1 spillemann,
1 hyttemester, 1 feltbreder, 1 møller og 1 kobberslager. I tillegg til disse strandsitterne var det omtrent 25 fastboende på stedet på samme tid.
Undersøkelsen gir en pekepinn på næringslivet og yrkesfordelingen i Moss og omlandet på denne tiden. Det viser at det var en
betydelig andel håndverkere blant strandsitterne, som i tillegg til jordbruk og fiske, også hadde en viktig rolle i samfunnet.
En strandsitter var en person som bodde og arbeidet ved kysten i Norge, spesielt i middelalderen og frem til moderniseringen i det 19. århundre.
Ordet «strand» refererer til kysten, og «sitter» betyr å sitte eller bo, så en strandsitter var bokstavelig talt en som «satt ved stranden» eller bodde ved kysten.
Strandsitterne var vanligvis ikke landeiere, men leide ofte land eller bodde på områder som tilhørte andre.
De livnærte seg hovedsakelig gjennom fiske, småskala jordbruk, håndverk, eller som arbeidere for større landeiere
eller i næringsvirksomhet relatert til sjøen. Strandsitterne hadde en lavere sosial status enn bønder og landeiere
og hadde ofte begrensede rettigheter og lite politisk innflytelse.
Selv om livet for en strandsitter kunne være hardt, utgjorde de en viktig del av kystsamfunnene i Norge og bidro til den
lokale økonomien gjennom fiske og andre sjørelaterte næringer. Over tid endret forholdene seg, og betegnelsen strandsitter
gikk ut av vanlig bruk ettersom samfunnsstrukturene og økonomiske forholdene i Norge forandret seg.