Verket i Moss: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Verket i Moss''' er i vernesammenheng regulert til spesialområde for bevaring etter Plan og bygningsloven. [[Konventionsgården]] og arbeiderboligene blir av Riksantikvaren omtalt som en bydel med særegen verdi og et område av nasjonal interesse. Området er avgrenset fra bykjernen av [[Mossefossen]] og [[Storebro]]. Verket ble innlemmet i [[Moss kommune]] i 1876. | '''Verket i Moss''' er i vernesammenheng regulert til spesialområde for bevaring etter Plan og bygningsloven. [[Konventionsgården]] og arbeiderboligene blir av Riksantikvaren omtalt som en bydel med særegen verdi og et område av nasjonal interesse. Området er avgrenset fra bykjernen av [[Mossefossen]] og [[Storebro]]. Verket ble innlemmet i [[Moss kommune]] i 1876. | ||
[[Moss Jernverk]] ble grunnlagt i 1704 og produserte sagblad, ovner, kanoner og kuler. Virksomheten opphørte i 1874. Jernverket lå på det området hvor «Cellulosen» hadde sitt virke fra 1874 til 2012. Höegh Eiendom AS overtok som grunneiere etter M. Peterson & Søn i 2007. | [[Moss Jernverk]] ble grunnlagt i 1704 og produserte sagblad, ovner, kanoner og kuler. Virksomheten opphørte i 1874. Jernverket lå på det området hvor «Cellulosen» hadde sitt virke fra 1874 til 2012. [[Höegh Eiendom |Höegh Eiendom AS]] overtok som grunneiere etter [[Peterson|M. Peterson & Søn]] i 2007. | ||
'''Verket''' utgjorde et eget samfunn med boliger, butikk, skole og forsorgsvesen. Bebyggelsen er i dag blant de eldste i Moss, og er en av ytterst få gjenstående verksbebyggelser i Norge. | '''Verket''' utgjorde et eget samfunn med boliger, butikk, skole og forsorgsvesen. Bebyggelsen er i dag blant de eldste i Moss, og er en av ytterst få gjenstående verksbebyggelser i Norge. | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
Flere bygningsmessige endringer innvendig har funnet sted. Areal og rominndeling har naturlig nok endret seg over tid. En del fasader er endret fordi utvendige trapper og dører inn fra gaten er blitt flyttet i takt med økende trafikk. Likevel er mesteparten av det eksteriørmessige preget på Verket bevart. De siste årene er arbeiderboligene på Verket restaurert i samarbeid med Fylkeskonservatoren i Østfold. | Flere bygningsmessige endringer innvendig har funnet sted. Areal og rominndeling har naturlig nok endret seg over tid. En del fasader er endret fordi utvendige trapper og dører inn fra gaten er blitt flyttet i takt med økende trafikk. Likevel er mesteparten av det eksteriørmessige preget på Verket bevart. De siste årene er arbeiderboligene på Verket restaurert i samarbeid med Fylkeskonservatoren i Østfold. | ||
'''Verket''' har hele tiden vært bebodd av familier med tilknytning til arbeidsplassene [[Moss Jernverk]] og Peterson Moss. Flere av husene er i den senere tid omgjort til studentboliger og boliger for andre leietakere. | '''Verket''' har hele tiden vært bebodd av familier med tilknytning til arbeidsplassene [[Moss Jernverk]] og [[Peterson|Peterson Moss]]. Flere av husene er i den senere tid omgjort til studentboliger og boliger for andre leietakere. | ||
Siste sideversjon per 1. nov. 2014 kl. 19:52
Verket i Moss er i vernesammenheng regulert til spesialområde for bevaring etter Plan og bygningsloven. Konventionsgården og arbeiderboligene blir av Riksantikvaren omtalt som en bydel med særegen verdi og et område av nasjonal interesse. Området er avgrenset fra bykjernen av Mossefossen og Storebro. Verket ble innlemmet i Moss kommune i 1876.
Moss Jernverk ble grunnlagt i 1704 og produserte sagblad, ovner, kanoner og kuler. Virksomheten opphørte i 1874. Jernverket lå på det området hvor «Cellulosen» hadde sitt virke fra 1874 til 2012. Höegh Eiendom AS overtok som grunneiere etter M. Peterson & Søn i 2007.
Verket utgjorde et eget samfunn med boliger, butikk, skole og forsorgsvesen. Bebyggelsen er i dag blant de eldste i Moss, og er en av ytterst få gjenstående verksbebyggelser i Norge.
Gata som går mellom husrekkene var riksveien mellom Moss og Oslo fra middelalderen fram til 1963, da den ble avløst av E-6 over Mosseporten.
Den spesielle gatenummereringen fra nr. 1 til nr. 7 på østsiden av gata gikk oppover mot nord, mens nr. 8 til nr. 22 på vestsiden gikk nedover mot sør.
Noen av bygninger er revet, som f.eks. Mølla i nr. 21 med tilhørende stall og skolen i nr. 2. Det samme gjelder uthusrekker og uthus. Gjerder er flyttet på eller revet, og etter som fabrikken vokste, fortrengte den flere av friarealene som befant seg i nærheten av boligene.
Arbeiderboligene på Verket består av små, rødmalte bygninger av tre og støpt og pusset slaggstein, som var et biprodukt fra produksjonen på Verket. Her var også større boligbrakker i tre og tegl. Småhusbebyggelsen er opprinnelig fra før midten av 1700-tallet, mens de større bygningene er fra midten av 1800-tallet. De lave enetasjes bygningene er stort sett panelte med en kjerne av laftet tømmer. De fleste har stubbloft og krypkjellere.
Flere bygningsmessige endringer innvendig har funnet sted. Areal og rominndeling har naturlig nok endret seg over tid. En del fasader er endret fordi utvendige trapper og dører inn fra gaten er blitt flyttet i takt med økende trafikk. Likevel er mesteparten av det eksteriørmessige preget på Verket bevart. De siste årene er arbeiderboligene på Verket restaurert i samarbeid med Fylkeskonservatoren i Østfold.
Verket har hele tiden vært bebodd av familier med tilknytning til arbeidsplassene Moss Jernverk og Peterson Moss. Flere av husene er i den senere tid omgjort til studentboliger og boliger for andre leietakere.
Kilder:
• Liv Frøysaa Moe, "Verket i Moss". Vedlegg til Strandsitteren, mai 2007, Moss Historielag
• Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Moss kommune 2009 -2021
Artikkelen er skrevet av Camilla Gjendem, konservator NMF
