Moss Lysverker: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(3 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
[[Fil:MBL_0317_Moss_lysverker.png|200px|thumb|right|'''Transformatorstasjonen''' til tidligere Moss kommunale elektricitetsverk slik det framstår i dag ved siden av [[Moss politistasjon]] og [[Moss tinghus]]. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth'']] | [[Fil:MBL_0317_Moss_lysverker.png|200px|thumb|right|'''Transformatorstasjonen''' til tidligere Moss kommunale elektricitetsverk slik det framstår i dag ved siden av [[Moss politistasjon]] og [[Moss tinghus]]. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth'']] | ||
'''Moss Lysverker'''. Moss fikk sine første elektrisitetsforsyninger i 1883. Da fikk byens kemner, Henrik Holst, lov til å bygge en mindre kraftstasjon i Mossefossen for å få elektrisk lys til seg selv og noen få andre husstander. I 1885 ble Moss Lysanlegg stiftet, også basert på en kraftstasjon i [[Mossefossen]]. I 1907 ble et kommunalt elektrisitetsverk anlagt i Moss. Da Moss og Jeløy kommuner ble slått sammen (1943/1946), ble også de to e-verkene slått sammen. Navnet ble Moss Lysverker, som også administrerte [[Moss Gassverk]]. Moss Lysverker ble i 1983 slått sammen med Våler Elverk, og fem år senere også med Hobøl Elverk. De første årene holdt Moss Lysverker til i [[Basarbygningen]], så til den tidligere skolebygningen som lå i Kirkeparken, og videre til Rådhusgata. I 1988 flyttet Lysverket fra Rådhusgata (nå [[Mitt Hotell]]) til Vålerveien. I 1991 gikk Moss Lysverker inn i Østfold Energiverk. Det skiftet navn til Østfold Energi i 1997, og ble senere kjøpt opp av Fortum. I 2003 overtok svenske Sydkraft 100 prosent av aksjene i datterselskapene Østfold Energi Nett, Østfold Energi Distribusjon, Østfold Energi Entreprenør, Østfold Energi Kraftsalg og Østfold Elsikkerhet. I en internasjonal byttehandel overtar finske Fortum de samme selskapene fra Sydkraft få måneder senere. | '''Moss Lysverker'''. Moss var den siste byen i Østfold som ble elektrifisert. Byen fikk sine første elektrisitetsforsyninger i 1883. Da fikk byens kemner, Henrik Holst, lov til å bygge en mindre kraftstasjon i Mossefossen for å få elektrisk lys til seg selv og noen få andre husstander. I 1885 ble Moss Lysanlegg stiftet, også basert på en kraftstasjon i [[Mossefossen]]. Senere ble det inngått kontrakt med Glommens, og enda senere bidro Moss til å bygge ut Tokkevassdraget i Telemark for å få strøm derfra. | ||
I 1907 ble et kommunalt elektrisitetsverk anlagt i Moss. Da Moss og Jeløy kommuner ble slått sammen (1943/1946), ble også de to e-verkene slått sammen. Navnet ble Moss Lysverker, som også administrerte [[Moss Gassverk]]. Moss Lysverker ble i 1983 slått sammen med Våler Elverk, og fem år senere også med Hobøl Elverk. De første årene holdt Moss Lysverker til i [[Basarbygningen]], så til den tidligere skolebygningen som lå i Kirkeparken, og videre til Rådhusgata. I 1988 flyttet Lysverket fra Rådhusgata (nå [[Mitt Hotell]]) til Vålerveien. | |||
I 1991 gikk Moss Lysverker inn i Østfold Energiverk. Det skiftet navn til Østfold Energi i 1997, og ble senere kjøpt opp av Fortum. I 2003 overtok svenske Sydkraft 100 prosent av aksjene i datterselskapene Østfold Energi Nett, Østfold Energi Distribusjon, Østfold Energi Entreprenør, Østfold Energi Kraftsalg og Østfold Elsikkerhet. I en internasjonal byttehandel overtar finske Fortum de samme selskapene fra Sydkraft få måneder senere. | |||
Moss kommune har eid energiverk i nesten halve byhistorien, over en 50-årsperiode endog to samtidig: gassverk 1857-1963 og elverk 1907-1990. Bare gassen ble produsert og fordelt av byen selv, men energibæreren var importert kull. Elverkets strøm fra 1907 kom derimot utenfra. Det var hele tiden et rent såkalt distribusjonsverk. | |||
Siden 1991 har strømnettet skiftet eier flere ganger, først overtatt av fylkeskommunens Østfold Energi. Men både norske og utenlandske leverandører har vært inne. Nå tilhører det imidlertid Hafslund, et selskap tilhørende Oslo kommune, men med sine røtter i Østfold. Både Hafslund, Østfold fylke og utenlandske aktører var aktive da kraftforsyningen ble bygd ut for godt hundre år siden. Med energiloven av 1990 kom også et nytt skille mellom nettet og det som gikk gjennom det. Strømleverandørene kan være andre enn netteier. Finske Fortum har således en tid spilt en viktig rolle i forsyningen. | |||
Faktisk har også Moss på et vis fått to energiverk igjen. Siden ca. 2010 har byen et nett for fjernvarme. Etter et privat mellomspill eies det nå av Statkraft, med levering fra en felles sentral for Moss og Rygge fra 2016. | |||
Moss kommune har eid energiverk i nesten halve byhistorien, over en 50-årsperiode endog to samtidig: gassverk 1857-1963 og elverk 1907-1990. Bare gassen ble produsert og fordelt av byen selv, men energibæreren var importert kull. Elverkets strøm fra 1907 kom derimot utenfra. Det var hele tiden et rent såkalt distribusjonsverk. | |||
'''Kilde:''' | '''Kilde:''' | ||
* Fredrik Th. Bolin | * Fredrik Th. Bolin | ||
* J. H. Vogt: ''Moss Avis gjennom 100 år'' | * J. H. Vogt: ''Moss Avis gjennom 100 år'' | ||
* Leiv Nordstrand | |||
----- | ----- | ||
Skrevet av Elisabeth Vogt ([[EV]]) | Skrevet av Elisabeth Vogt ([[EV]]) | ||
[[Kategori: Tidligere bedrifter]] | [[Kategori: Tidligere bedrifter]] |
Siste sideversjon per 13. jan. 2019 kl. 16:07
Moss Lysverker. Moss var den siste byen i Østfold som ble elektrifisert. Byen fikk sine første elektrisitetsforsyninger i 1883. Da fikk byens kemner, Henrik Holst, lov til å bygge en mindre kraftstasjon i Mossefossen for å få elektrisk lys til seg selv og noen få andre husstander. I 1885 ble Moss Lysanlegg stiftet, også basert på en kraftstasjon i Mossefossen. Senere ble det inngått kontrakt med Glommens, og enda senere bidro Moss til å bygge ut Tokkevassdraget i Telemark for å få strøm derfra.
I 1907 ble et kommunalt elektrisitetsverk anlagt i Moss. Da Moss og Jeløy kommuner ble slått sammen (1943/1946), ble også de to e-verkene slått sammen. Navnet ble Moss Lysverker, som også administrerte Moss Gassverk. Moss Lysverker ble i 1983 slått sammen med Våler Elverk, og fem år senere også med Hobøl Elverk. De første årene holdt Moss Lysverker til i Basarbygningen, så til den tidligere skolebygningen som lå i Kirkeparken, og videre til Rådhusgata. I 1988 flyttet Lysverket fra Rådhusgata (nå Mitt Hotell) til Vålerveien.
I 1991 gikk Moss Lysverker inn i Østfold Energiverk. Det skiftet navn til Østfold Energi i 1997, og ble senere kjøpt opp av Fortum. I 2003 overtok svenske Sydkraft 100 prosent av aksjene i datterselskapene Østfold Energi Nett, Østfold Energi Distribusjon, Østfold Energi Entreprenør, Østfold Energi Kraftsalg og Østfold Elsikkerhet. I en internasjonal byttehandel overtar finske Fortum de samme selskapene fra Sydkraft få måneder senere.
Moss kommune har eid energiverk i nesten halve byhistorien, over en 50-årsperiode endog to samtidig: gassverk 1857-1963 og elverk 1907-1990. Bare gassen ble produsert og fordelt av byen selv, men energibæreren var importert kull. Elverkets strøm fra 1907 kom derimot utenfra. Det var hele tiden et rent såkalt distribusjonsverk.
Siden 1991 har strømnettet skiftet eier flere ganger, først overtatt av fylkeskommunens Østfold Energi. Men både norske og utenlandske leverandører har vært inne. Nå tilhører det imidlertid Hafslund, et selskap tilhørende Oslo kommune, men med sine røtter i Østfold. Både Hafslund, Østfold fylke og utenlandske aktører var aktive da kraftforsyningen ble bygd ut for godt hundre år siden. Med energiloven av 1990 kom også et nytt skille mellom nettet og det som gikk gjennom det. Strømleverandørene kan være andre enn netteier. Finske Fortum har således en tid spilt en viktig rolle i forsyningen.
Faktisk har også Moss på et vis fått to energiverk igjen. Siden ca. 2010 har byen et nett for fjernvarme. Etter et privat mellomspill eies det nå av Statkraft, med levering fra en felles sentral for Moss og Rygge fra 2016. Moss kommune har eid energiverk i nesten halve byhistorien, over en 50-årsperiode endog to samtidig: gassverk 1857-1963 og elverk 1907-1990. Bare gassen ble produsert og fordelt av byen selv, men energibæreren var importert kull. Elverkets strøm fra 1907 kom derimot utenfra. Det var hele tiden et rent såkalt distribusjonsverk.
Kilde:
- Fredrik Th. Bolin
- J. H. Vogt: Moss Avis gjennom 100 år
- Leiv Nordstrand
Skrevet av Elisabeth Vogt (EV)