Ferger over fjorden: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:MBL_0414_Bastø_1920.png|200px|thumb|right|'''Bastø II''' gjennom Kanalen på vei til Horten i 1920. ''Postkortutgiver: Sæbbøs Bokhandel'']]
[[Fil:MBL_0414_Bastø_1920.png|600px|thumb|right|'''Bastø II''' gjennom Kanalen på vei til Horten i 1920. ''Postkortutgiver: Sæbbøs Bokhandel'']]


'''Fergetrafikk over Oslofjorden''' ( Folden ) har eksistert i mange hundre år . De eldste kildene nevner en forbindelse mellom Tronvik på Jeløy og Løvøya nord for Horten allerede i 1582 .  
'''Fergetrafikk over Oslofjorden''' (Folden) har eksistert i mange hundre år. De eldste kildene nevner en forbindelse mellom [[Tronvik]] [[Jeløy]] og Løvøya nord for Horten allerede i 1582.  


Fra 1712 finnes et bevart dokument der det står at Kong Frederik den 4 . gir lensmannen i Borre befaling om å la bygge en større ferje , den skal ha plass til 16 hester og 50 mann , for at : "Krigsmænd baade til Hest og til Fods skal komme bequemt over Fjorden , saavel som ogsaa andre Reisende " - som det står i dokumentet .
Fra 1712 finnes et bevart dokument der det står at Kong Frederik den 4. gir lensmannen i Borre befaling om å la bygge en større ferje, den skal ha plass til 16 hester og 50 mann, for at:  


I 1817 utstedes kongelig resolusjon av Kong Carl den 13 . om at : " Gjæstgiver Hans Jensen , Eier af Gaarden Tronvig på Gjeløen ved Moss , tilstaaes Bevilling til at besørge Oversætningen fra bemeldte Gaard Tronvig til Horten i Jarlsberg Grevskab "  Det var i disse årene tale om en til to avganger hver vei pr. dag " ved Behov "
::''Krigsmænd baade til Hest og til Fods skal komme bequemt over Fjorden,
::saavel som ogsaa andre Reisende''


I 1884 startet så konsul Richard Momme Peterson en fast fergerute mellom Moss og Horten med dampskipet " Axel " , og i 1885 kjøpte han dampskipet "Bastø" ( se [[Bastøfergene]] ) Dette ble starten på en fergeforbindelse som i vår tid er den travleste i Norge , med mer enn 1 , 5 millioner kjøretøyer og 3 millioner passasjerer pr. år .
I 1817 utstedes kongelig resolusjon av Kong Carl den 13. om at:
::''Gjæstgiver Hans Jensen, Eier af Gaarden Tronvig på Gjeløen ved Moss,
::tilstaaes Bevilling til at besørge Oversætningen fra bemeldte
::Gaard Tronvig til Horten i Jarlsberg Grevskab''


Med dagens raske ferger tar overfarten ca . 30 minutter , men i enkelte vintre har fergene hatt store problemer med å forsere isen i fjorden .  
Det var i disse årene tale om en til to avganger hver vei pr. dag – ''ved Behov''.
I 1820-årene begynte fergene fra Moss å gå fra Gernerbrygga i Værlebukta.


Det mest dramatiske tilfellet  skjedde med Bastø II fra 22. - 27. februar i 1922 , båten lå værfast i isen i 5 døgn og måtte få forsyninger sluppet fra fly til mannskap og passasjerer . Også krigsvinterne 1941 og 1942 frøs Oslofjorden til i lange perioder , og flere fergeavganger måtte innstilles .
I 1874 ble den offentlige fergeforbindelsen med ro- og seilbåter mellom Moss og Horten nedlagt.


Kilde: J.H. Vogt: Fra småbylivet i Moss , 1946 og Mossemagasinet 1982 .         ''J.L.''
I 1884 startet så konsul Richard Momme Peterson en fast fergerute mellom Moss og Horten med dampskipet «Axel», og i 1885 kjøpte han dampskipet «Bastø» (se [[Bastøfergene]]) Dette ble starten på en fergeforbindelse som i vår tid er den travleste i Norge, med mer enn 1,5 millioner kjøretøyer og 3 millioner passasjerer pr. år.
 
Med dagens raske ferger tar overfarten ca. 30 minutter, men i enkelte vintre har fergene hatt store problemer med å forsere isen i fjorden.
 
Det mest dramatiske tilfellet skjedde med Bastø II fra 22.-27. februar i 1922, båten lå værfast i isen i 5 døgn og måtte få forsyninger sluppet fra fly til mannskap og passasjerer. Også krigsvinterne 1941 og 1942 frøs Oslofjorden til i lange perioder, og flere fergeavganger måtte innstilles.
 
 
 
'''Kilder:'''
*J.H. Vogt: ''Fra småbylivet i Moss'', 1946  
* Mossemagasinet 1982
* J.H. Vogt: ''Glimt fra Moss gjennom 700 år''
* Ørnulf Ree, artikkel i Moss Avis 1933
 
 
 
----
[[JL]] og [[EV]]
 
[[Kategori: Samferdsel]]

Siste sideversjon per 28. okt. 2020 kl. 07:33

Bastø II gjennom Kanalen på vei til Horten i 1920. Postkortutgiver: Sæbbøs Bokhandel

Fergetrafikk over Oslofjorden (Folden) har eksistert i mange hundre år. De eldste kildene nevner en forbindelse mellom TronvikJeløy og Løvøya nord for Horten allerede i 1582.

Fra 1712 finnes et bevart dokument der det står at Kong Frederik den 4. gir lensmannen i Borre befaling om å la bygge en større ferje, den skal ha plass til 16 hester og 50 mann, for at:

Krigsmænd baade til Hest og til Fods skal komme bequemt over Fjorden,
saavel som ogsaa andre Reisende

I 1817 utstedes kongelig resolusjon av Kong Carl den 13. om at:

Gjæstgiver Hans Jensen, Eier af Gaarden Tronvig på Gjeløen ved Moss,
tilstaaes Bevilling til at besørge Oversætningen fra bemeldte
Gaard Tronvig til Horten i Jarlsberg Grevskab

Det var i disse årene tale om en til to avganger hver vei pr. dag – ved Behov. I 1820-årene begynte fergene fra Moss å gå fra Gernerbrygga i Værlebukta.

I 1874 ble den offentlige fergeforbindelsen med ro- og seilbåter mellom Moss og Horten nedlagt.

I 1884 startet så konsul Richard Momme Peterson en fast fergerute mellom Moss og Horten med dampskipet «Axel», og i 1885 kjøpte han dampskipet «Bastø» (se Bastøfergene) Dette ble starten på en fergeforbindelse som i vår tid er den travleste i Norge, med mer enn 1,5 millioner kjøretøyer og 3 millioner passasjerer pr. år.

Med dagens raske ferger tar overfarten ca. 30 minutter, men i enkelte vintre har fergene hatt store problemer med å forsere isen i fjorden.

Det mest dramatiske tilfellet skjedde med Bastø II fra 22.-27. februar i 1922, båten lå værfast i isen i 5 døgn og måtte få forsyninger sluppet fra fly til mannskap og passasjerer. Også krigsvinterne 1941 og 1942 frøs Oslofjorden til i lange perioder, og flere fergeavganger måtte innstilles.


Kilder:

  • J.H. Vogt: Fra småbylivet i Moss, 1946
  • Mossemagasinet 1982
  • J.H. Vogt: Glimt fra Moss gjennom 700 år
  • Ørnulf Ree, artikkel i Moss Avis 1933



JL og EV