Skipsvrak: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Skipsvrak rundt Jeløy''' | '''Skipsvrak rundt Jeløy''' | ||
Det | Det ligger et tjuetalls skipsvrak i Mossedistriktet. Tre av dem ble senket som en direkte følge av krigshandlinger under 2.verdenskrig. Andre kan ha vært utsatt for sjørøveri som var ganske vanlig på 15-1600-tallet. Noen av vrakene ligger nemlig så nær land at de neppe er havarert på grunn av uvær. | ||
Det mest kjente vraket er [['''Nordvard''']], som ble bombet mens det lå i [[Mossesundet]], men også '''Perseus''' og [['''Svein I''']] Lekteren '''Denofa 13''' er populære dykkemål på Nes. | |||
'''Perseus''' | '''Perseus''': 14.desember 1944 smeller det i [[Værlebukta]]. Kvelden og natten før hadde engelske fly lagt miner i Oslofjorden, og ivrige tyske minesveipere rydder i [[Værlebukta]]. Minesveiperne er noe udyktige og ender opp med å sveipe to miner i skroget på dampskipet Perseus som går raskt til bunns. Ingen omkommer i eksplosjonen, men skipet er ødelagt og blir liggende med styrhuset over vann til etter krigen. Etter mye frem og tilbake blir skipet endelig hugget opp på stedet, og deretter sprengt for ikke å hindre fergetrafikken mellom Moss og Horten. Restene av Perseus ligger i dag midt i Værlebukta og er merket av på Sjøkart. | ||
14.desember 1944 smeller det i [[Værlebukta]]. Kvelden og natten før hadde engelske fly lagt miner i Oslofjorden, og ivrige tyske minesveipere rydder i [[Værlebukta]]. Minesveiperne er noe udyktige og ender opp med å sveipe to miner i skroget på dampskipet Perseus som går raskt til bunns. Ingen omkommer i eksplosjonen, men skipet er ødelagt og blir liggende med styrhuset over vann til etter krigen. Etter mye frem og tilbake blir skipet endelig hugget opp på stedet, og deretter sprengt for ikke å hindre fergetrafikken mellom Moss og Horten. Restene av Perseus ligger i dag midt i Værlebukta og er merket av på Sjøkart. | |||
Det ligger også et vrak i [[Bevøya|Bevøysundet]] nord på Jeløy. Dette er trolig en jakt som var på vei til Kambo mølle under krigen, og som fikk motorproblemer på vei ut av Bevøysundet. Skipet blåste inn mot land, traff fjellet og gikk ned på 30 meters dyp. Mannskapet berget seg i land på Jeløysiden. Lasten ble berget av folk i Son, og brukt som dyrefor. | Det ligger også et vrak i [[Bevøya|Bevøysundet]] nord på Jeløy. Dette er trolig en jakt som var på vei til [[Felleskjøpet Agri|Kambo mølle]] under krigen, og som fikk motorproblemer på vei ut av Bevøysundet. Skipet blåste inn mot land, traff fjellet og gikk ned på 30 meters dyp. Mannskapet berget seg i land på Jeløysiden. Lasten ble berget av folk i Son, og brukt som dyrefor. | ||
Vraket av barken '''"Pallas"''' ligger utenfor [[Bredebukt]] på Søndre Jeløy, der skuta gikk ned i 1919. | |||
Ved [[Kjellandsvik]] ligger det mange vrak, siden [[Moss Mekaniske Verksted]] og Norsk Bjergningskompani brukte stedet som dumpingplass for gamle vrak. Der ligger også vraket av bergingslekteren Hans, MS Solodd og to flytedokker som tilhørte Moss Mekaniske Verksted. | Ved [[Kjellandsvik]] ligger det mange vrak, siden [[Moss Mekaniske Verksted]] og Norsk Bjergningskompani brukte stedet som dumpingplass for gamle vrak. Der ligger også vraket av bergingslekteren Hans, MS Solodd og to flytedokker som tilhørte Moss Mekaniske Verksted. | ||
I 1926 ble det funnet et gammelt skipsvrak på strandlinjen på Jeløy mot Gullholmensundet. Etter å ha dokumentert vraket med fotografier, ble det begravet i sanden igjen på to meters dybde, ca. 20 meter fra stranden. Det ble spekulert i om båten kunne ha fungert som ferge mellom øst- og vestsiden av Viken. Båten ble lokalisert igjen i år 2000. Da viste det seg at båten kan ha vært fra 1300-tallet. | |||
'''Årefjord-skipet''' ble funnet på land på 1960-tallet er antagelig fra middelalderen Det er klinkebygget av eik. | |||
Et annet vrak er funnet på Stormyra mellom Kongshavn og Singelbukta på Jeløy. Dette kan ha vært et fartøy som har vært ofret. Så høyt det ligger, har det neppe forlist i sjøen. | |||
På stranden i Kjellandsvik-bukta ble det i 1854 funnet reser av et ganske stort skip. Det var spantebygget av eik, og byggemåten tyder på at det er gammelt. Men neppe eldre enn fra begynnelsen av 1700-tallet. Skipet var delvis brnt. | |||
På '''dykkepedia''' kan du lese mer om skipsvraket Perseus: [http://dykkepedia.com/wiki/Perseus Perseus] | På '''dykkepedia''' kan du lese mer om skipsvraket Perseus: [http://dykkepedia.com/wiki/Perseus Perseus] | ||
| Linje 24: | Linje 28: | ||
Her kan du se video fra vrakfunnet av Svein I: [http://www.youtube.com/watch?v=73pRwgaHVLI#t=11 '''Vraket av Svein I'''] | Her kan du se video fra vrakfunnet av Svein I: [http://www.youtube.com/watch?v=73pRwgaHVLI#t=11 '''Vraket av Svein I'''] | ||
'''Kilde''': | |||
* Dan Kåre Engebretsen | |||
* Jon Gundersen: ''Kubberød og Bergersbor på Jeløy'' | |||
* Arkeolog Frans-Arne Stylegar | |||
* Historie- og navnkart over Moss | |||
--- | |||
[[ | [[EV]] | ||
Siste sideversjon per 14. jul. 2023 kl. 09:35
Skipsvrak rundt Jeløy
Det ligger et tjuetalls skipsvrak i Mossedistriktet. Tre av dem ble senket som en direkte følge av krigshandlinger under 2.verdenskrig. Andre kan ha vært utsatt for sjørøveri som var ganske vanlig på 15-1600-tallet. Noen av vrakene ligger nemlig så nær land at de neppe er havarert på grunn av uvær.
Det mest kjente vraket er '''Nordvard''', som ble bombet mens det lå i Mossesundet, men også Perseus og '''Svein I''' Lekteren Denofa 13 er populære dykkemål på Nes.
Perseus: 14.desember 1944 smeller det i Værlebukta. Kvelden og natten før hadde engelske fly lagt miner i Oslofjorden, og ivrige tyske minesveipere rydder i Værlebukta. Minesveiperne er noe udyktige og ender opp med å sveipe to miner i skroget på dampskipet Perseus som går raskt til bunns. Ingen omkommer i eksplosjonen, men skipet er ødelagt og blir liggende med styrhuset over vann til etter krigen. Etter mye frem og tilbake blir skipet endelig hugget opp på stedet, og deretter sprengt for ikke å hindre fergetrafikken mellom Moss og Horten. Restene av Perseus ligger i dag midt i Værlebukta og er merket av på Sjøkart.
Det ligger også et vrak i Bevøysundet nord på Jeløy. Dette er trolig en jakt som var på vei til Kambo mølle under krigen, og som fikk motorproblemer på vei ut av Bevøysundet. Skipet blåste inn mot land, traff fjellet og gikk ned på 30 meters dyp. Mannskapet berget seg i land på Jeløysiden. Lasten ble berget av folk i Son, og brukt som dyrefor.
Vraket av barken "Pallas" ligger utenfor Bredebukt på Søndre Jeløy, der skuta gikk ned i 1919.
Ved Kjellandsvik ligger det mange vrak, siden Moss Mekaniske Verksted og Norsk Bjergningskompani brukte stedet som dumpingplass for gamle vrak. Der ligger også vraket av bergingslekteren Hans, MS Solodd og to flytedokker som tilhørte Moss Mekaniske Verksted.
I 1926 ble det funnet et gammelt skipsvrak på strandlinjen på Jeløy mot Gullholmensundet. Etter å ha dokumentert vraket med fotografier, ble det begravet i sanden igjen på to meters dybde, ca. 20 meter fra stranden. Det ble spekulert i om båten kunne ha fungert som ferge mellom øst- og vestsiden av Viken. Båten ble lokalisert igjen i år 2000. Da viste det seg at båten kan ha vært fra 1300-tallet.
Årefjord-skipet ble funnet på land på 1960-tallet er antagelig fra middelalderen Det er klinkebygget av eik.
Et annet vrak er funnet på Stormyra mellom Kongshavn og Singelbukta på Jeløy. Dette kan ha vært et fartøy som har vært ofret. Så høyt det ligger, har det neppe forlist i sjøen.
På stranden i Kjellandsvik-bukta ble det i 1854 funnet reser av et ganske stort skip. Det var spantebygget av eik, og byggemåten tyder på at det er gammelt. Men neppe eldre enn fra begynnelsen av 1700-tallet. Skipet var delvis brnt.
På dykkepedia kan du lese mer om skipsvraket Perseus: Perseus
På dykkepedia kan du lese mer om skipsvraket Svein I : Svein I
Her kan du se video fra vrakfunnet av Svein I: Vraket av Svein I
Kilde:
- Dan Kåre Engebretsen
- Jon Gundersen: Kubberød og Bergersbor på Jeløy
- Arkeolog Frans-Arne Stylegar
- Historie- og navnkart over Moss
---
