Ferger over fjorden: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 31: | Linje 31: | ||
---- | ---- | ||
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]]) | Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]]) | ||
[[Kategori: Samferdsel]] |
Sideversjonen fra 25. mai 2014 kl. 17:23
Fergetrafikk over Oslofjorden (Folden) har eksistert i mange hundre år. De eldste kildene nevner en forbindelse mellom Tronvik på Jeløy og Løvøya nord for Horten allerede i 1582.
Fra 1712 finnes et bevart dokument der det står at Kong Frederik den 4. gir lensmannen i Borre befaling om å la bygge en større ferje, den skal ha plass til 16 hester og 50 mann, for at:
- Krigsmænd baade til Hest og til Fods skal komme bequemt over Fjorden,
- saavel som ogsaa andre Reisende
I 1817 utstedes kongelig resolusjon av Kong Carl den 13. om at:
- Gjæstgiver Hans Jensen, Eier af Gaarden Tronvig på Gjeløen ved Moss,
- tilstaaes Bevilling til at besørge Oversætningen fra bemeldte
- Gaard Tronvig til Horten i Jarlsberg Grevskab
Det var i disse årene tale om en til to avganger hver vei pr. dag – ved Behov.
I 1884 startet så konsul Richard Momme Peterson en fast fergerute mellom Moss og Horten med dampskipet «Axel», og i 1885 kjøpte han dampskipet «Bastø» (se Bastøfergene) Dette ble starten på en fergeforbindelse som i vår tid er den travleste i Norge, med mer enn 1,5 millioner kjøretøyer og 3 millioner passasjerer pr. år.
Med dagens raske ferger tar overfarten ca. 30 minutter, men i enkelte vintre har fergene hatt store problemer med å forsere isen i fjorden.
Det mest dramatiske tilfellet skjedde med Bastø II fra 22.-27. februar i 1922, båten lå værfast i isen i 5 døgn og måtte få forsyninger sluppet fra fly til mannskap og passasjerer. Også krigsvinterne 1941 og 1942 frøs Oslofjorden til i lange perioder, og flere fergeavganger måtte innstilles.
Kilde:
- J.H. Vogt: Fra småbylivet i Moss, 1946
- Mossemagasinet 1982
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen (JL)