Mossefossen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
JK (diskusjon | bidrag)
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
[[Fil:MBL_0743_Mossefossen.png|300px|thumb |right| Lav vannføring i '''Mossefossen''' i mai 2014. Til venstre skimtes litt av Druidegården med Mossefossen kraftverk nedenfor. Deretter bygningene som bl.a. huser bymuseet, kinoen og biblioteket. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]
[[Fil:MBL_0743_Mossefossen.png|300px|thumb |right| Lav vannføring i '''Mossefossen''' i mai 2014. Til venstre skimtes litt av Druidegården med Mossefossen kraftverk nedenfor. Deretter bygningene som bl.a. huser bymuseet, kinoen og biblioteket. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]


'''Mossefossen''' regnes som byens "fødested", men markerte også byens grense mot nord. Dette var det eneste naturlige krysningsstedet å krysse Vansjøvassdraget vest for [[Vansjø]]. Fossen har et fall på 23,5 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss. Når Vansjø er "full" etter stor nedbørsmengder, åpnes fossen og da kan det renne ut 3 milliarder liter vann hvert døgn, eller 35 kubikkmeter vann i sekundet.
'''Mossefossen''' regnes som byens "fødested", men markerte også byens grense mot nord frem til 1876. Dette var det eneste naturlige krysningsstedet å krysse Vansjøvassdraget vest for [[Vansjø]]. Fossen har et fall på 23,5 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss. Når Vansjø er "full" etter stor nedbørsmengder, åpnes fossen og da kan det renne ut 3 milliarder liter vann hvert døgn, eller opp til 50.000 liter i sekundet.


Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge, fra 1503. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere.  Et tort spinneri, tobakksproduksjon og spritproduksjon etablerte se også ved Mossefossen.
Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge, fra 1503. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere.  Et stort spinneri, tobakksproduksjon og spritproduksjon etablerte seg også ved Mossefossen.


Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Vannveien ble brukt for å transportere tømmer fra skogene i området. [[Mossefossen Vannverk]], byens første, kom i drift i 1876. I 1985 ble det bygget et helt nytt kraftverk, [[Mossefossen kraftverk]], som har ført til at det nå er mindre vannføring i fossen, og har nå en midlere årsproduksjon på ca 13 GWh. Eier er Borregaard Energy.  
Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Vannveien ble brukt for å transportere tømmer fra skogene i området. [[Mossefossen Vannverk]], byens første, kom i drift i 1876. I 1985 ble det bygget et helt nytt kraftverk, [[Mossefossen kraftverk]], som har ført til at det nå er mindre vannføring i fossen, og har nå en midlere årsproduksjon på ca 13 GWh. Eier er Borregaard Energy.
 
Mossefossen er det eneste naturlige utløpet fra Vansjø. Når det er store nedbørsmengder over lengre tid, klarer ikke fossen å ta unna vannet, og det blir flom i Vansjø. Det skjedde sist i år 2000 og i 2020/2021.
 


'''Kilder:'''
'''Kilder:'''

Sideversjonen fra 7. jan. 2021 kl. 15:26

Mossefossen med full vannføring i juli 2020. Foto JK.
Lav vannføring i Mossefossen i mai 2014. Til venstre skimtes litt av Druidegården med Mossefossen kraftverk nedenfor. Deretter bygningene som bl.a. huser bymuseet, kinoen og biblioteket. Fotograf: Bjørn Wisth

Mossefossen regnes som byens "fødested", men markerte også byens grense mot nord frem til 1876. Dette var det eneste naturlige krysningsstedet å krysse Vansjøvassdraget vest for Vansjø. Fossen har et fall på 23,5 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss. Når Vansjø er "full" etter stor nedbørsmengder, åpnes fossen og da kan det renne ut 3 milliarder liter vann hvert døgn, eller opp til 50.000 liter i sekundet.

Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge, fra 1503. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere. Et stort spinneri, tobakksproduksjon og spritproduksjon etablerte seg også ved Mossefossen.

Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Vannveien ble brukt for å transportere tømmer fra skogene i området. Mossefossen Vannverk, byens første, kom i drift i 1876. I 1985 ble det bygget et helt nytt kraftverk, Mossefossen kraftverk, som har ført til at det nå er mindre vannføring i fossen, og har nå en midlere årsproduksjon på ca 13 GWh. Eier er Borregaard Energy.

Mossefossen er det eneste naturlige utløpet fra Vansjø. Når det er store nedbørsmengder over lengre tid, klarer ikke fossen å ta unna vannet, og det blir flom i Vansjø. Det skjedde sist i år 2000 og i 2020/2021.


Kilder:

  • Hydrolog Hans Christian Udnæs i Glommen og Laagen Brugseierforening
  • Strandsitteren, Carl Johan Thorsen
  • Wikipedia

EV