Roer-gårdene: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Roer-gårdene omfatter [[Roer Mellem]], [[Roer Nordre]], [[Roer Søndre]] og 2 gårder som begge heter Roer Østre (gården ble delt mellom to brødre i 1835): [[Roer Østre (gnr. 108, bnr. 2) | Roer-gårdene omfatter [[Roer Mellem]], [[Roer Nordre]], [[Roer Søndre]] og 2 gårder som begge heter Roer Østre (gården ble delt mellom to brødre i 1835): [[Roer Østre (gnr. 108, bnr. 2)]] og [[Roer Østre (gnr. 108, bnr. 5)]]. Gårdene ligger langs [[Roersveien]], syd for [[Rygge stasjon]]. Området ligger fra 12 til 18 meter over havet. Antagelig ble gårdene ryddet i yngre steinalder eller bronsealderen, se [[Steinalderen i Rygge]] og [[Bronsealderen i Rygge]]. Jordsmonnet består mest av silt og sand og litt leire. | ||
Navnet Roer har sannsynligvis sammenheng med at [[Kurefjorden]] i tidligere tider ble kalt Roden eller Rodenfjorden, fjorden man rodde på. Det kan også tenkes at navnet har sammenheng med at man kunne ro på [[Kureåa]]. | Navnet Roer har sannsynligvis sammenheng med at [[Kurefjorden]] i tidligere tider ble kalt Roden eller Rodenfjorden, fjorden man rodde på. Det kan også tenkes at navnet har sammenheng med at man kunne ro på [[Kureåa]]. | ||
Sideversjonen fra 13. des. 2023 kl. 11:14
Roer-gårdene omfatter Roer Mellem, Roer Nordre, Roer Søndre og 2 gårder som begge heter Roer Østre (gården ble delt mellom to brødre i 1835): Roer Østre (gnr. 108, bnr. 2) og Roer Østre (gnr. 108, bnr. 5). Gårdene ligger langs Roersveien, syd for Rygge stasjon. Området ligger fra 12 til 18 meter over havet. Antagelig ble gårdene ryddet i yngre steinalder eller bronsealderen, se Steinalderen i Rygge og Bronsealderen i Rygge. Jordsmonnet består mest av silt og sand og litt leire. Navnet Roer har sannsynligvis sammenheng med at Kurefjorden i tidligere tider ble kalt Roden eller Rodenfjorden, fjorden man rodde på. Det kan også tenkes at navnet har sammenheng med at man kunne ro på Kureåa.
Vanning har revolusjonert jordbruket i hele Rygge. Ca. 90 % av arealet i gamle Rygge kommune er dekket av vanningsanlegg. Vannet kommer fra Vansjø, pumpes opp i flere bekker, blant annet Kureåa, som bukter seg gjennom Rygge og bringer vann til vanning på mange av gårdene i bygda.
Det var i lange tider vanlig at folk tok navn etter gården hvor de bodde eller gården de stammet fra. Mange av Roer-gårdenes eiere heter Roer til etternavn, men det betyr ikke nødvendigvis at de er i slekt.
Kilder:
- Opstad, Lauritz: Rygge, Bind 2, Bygdehistorien i Rygge inntil 1800. Utgitt av Rygge Sparebank, 1997.
