Mossefossen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:MBL_0743_Mossefossen.png|300px|thumb|right| Lav vannføring i '''Mossefossen''' i mai 2014. Til venstre skimtes litt av Druidegården med Mossefossen kraftverk nedenfor. Deretter bygningene som bl.a. huser bymuseet, kinoen og biblioteket. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]
[[Fil:MBL_0743_Mossefossen.png|300px|thumb|right| Lav vannføring i '''Mossefossen''' i mai 2014. Til venstre skimtes litt av Druidegården med Mossefossen kraftverk nedenfor. Deretter bygningene som bl.a. huser bymuseet, kinoen og biblioteket. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']]


'''Mossefossen''' regnes som byens "fødested", men markerte også byens grense mot nord. Dette var det eneste naturlige krysningsstedet å krysse Vansjøvassdraget vest for [[Vansjø]]. Fossen har et fall på 25 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss.  
'''Mossefossen''' regnes som byens "fødested", men markerte også byens grense mot nord. Dette var det eneste naturlige krysningsstedet å krysse Vansjøvassdraget vest for [[Vansjø]]. Fossen har et fall på 23,5 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss.  


Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere.   
Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere.   
Linje 9: Linje 9:
'''Kilder:'''
'''Kilder:'''
* Moss Bys Historie
* Moss Bys Historie
*Strandsitteren, Carl Johan Thorsen
* Wikipedia
* Wikipedia
----
----

Sideversjonen fra 23. sep. 2014 kl. 14:37

Lav vannføring i Mossefossen i mai 2014. Til venstre skimtes litt av Druidegården med Mossefossen kraftverk nedenfor. Deretter bygningene som bl.a. huser bymuseet, kinoen og biblioteket. Fotograf: Bjørn Wisth

Mossefossen regnes som byens "fødested", men markerte også byens grense mot nord. Dette var det eneste naturlige krysningsstedet å krysse Vansjøvassdraget vest for Vansjø. Fossen har et fall på 23,5 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss.

Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere.

Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Vannveien ble brukt for å transportere tømmer fra skogene i området. Mossefossen Vannverk, byens første, kom i drift i 1876. I 1985 ble det bygget et helt nytt kraftverk, Mossefossen kraftverk, som har ført til at det nå er mindre vannføring i fossen, og har nå en midlere årsproduksjon på ca 13 GWh. Eier er Borregaard Energy.

Kilder:

  • Moss Bys Historie
  • Strandsitteren, Carl Johan Thorsen
  • Wikipedia

Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV)