Mossefossen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:MBL_0743_Mossefossen.png|300px|thumb|right| Lav vannføring i '''Mossefossen''' i mai 2014. Til venstre skimtes litt av Druidegården med Mossefossen kraftverk nedenfor. Deretter bygningene som bl.a. huser bymuseet, kinoen og biblioteket. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']] | [[Fil:MBL_0743_Mossefossen.png|300px|thumb|right| Lav vannføring i '''Mossefossen''' i mai 2014. Til venstre skimtes litt av Druidegården med Mossefossen kraftverk nedenfor. Deretter bygningene som bl.a. huser bymuseet, kinoen og biblioteket. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']] | ||
'''Mossefossen''' regnes som byens "fødested", men markerte også byens grense mot nord. Dette var det eneste naturlige krysningsstedet å krysse Vansjøvassdraget vest for [[Vansjø]]. Fossen har et fall på | '''Mossefossen''' regnes som byens "fødested", men markerte også byens grense mot nord. Dette var det eneste naturlige krysningsstedet å krysse Vansjøvassdraget vest for [[Vansjø]]. Fossen har et fall på 23,5 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss. | ||
Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere. | Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
'''Kilder:''' | '''Kilder:''' | ||
* Moss Bys Historie | * Moss Bys Historie | ||
*Strandsitteren, Carl Johan Thorsen | |||
* Wikipedia | * Wikipedia | ||
---- | ---- | ||
Sideversjonen fra 23. sep. 2014 kl. 14:37
Mossefossen regnes som byens "fødested", men markerte også byens grense mot nord. Dette var det eneste naturlige krysningsstedet å krysse Vansjøvassdraget vest for Vansjø. Fossen har et fall på 23,5 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss.
Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere.
Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Vannveien ble brukt for å transportere tømmer fra skogene i området. Mossefossen Vannverk, byens første, kom i drift i 1876. I 1985 ble det bygget et helt nytt kraftverk, Mossefossen kraftverk, som har ført til at det nå er mindre vannføring i fossen, og har nå en midlere årsproduksjon på ca 13 GWh. Eier er Borregaard Energy.
Kilder:
- Moss Bys Historie
- Strandsitteren, Carl Johan Thorsen
- Wikipedia
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV)
