Mossesundet

Mossesundet sett fra Værla og nordover i 2006. Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf

Mossesundet utsikt fra Rosnes, trolig 1835. Teater- og dekorasjonsmaleren Peter Frederik Wergmann utga en bok med fargelitografier i 1837, der flere motiver var fra Moss. Fotokilde: Moss Bys Historie, bind 2

Mossesundet ved begynnelsen av 1900-tallet. Fotokilde: Moss 1814 - 1914, Jens Rennord Schreiner, 1914 / fotograf ukjent

Mossesundet For ca 280 millioner år siden ble det dannet store nord-sydgående sprekker i jordskorpa i Oslofjord-området. Vulkanske eksplosjoner og jordskjelv rystet området. Jordskorpa vest for Mossesundet sank ca 1 km. Lava på Jeløy, vest for sprekken i Mossesundet, ble bevart, mens lavastrømmen som dekket bysiden og Kambo ble tæret bort ned til grunnfjellet. Mossesundet mellom Jeløy og Moss er ca. 10 km langt, fra Værlebukta i syd til Son og Oslofjorden i nord.

Så lenge Jeløy var landfast med bysiden, før Kanalen ble gravet, var Mossesundet et egnet sted som vinterhavn for seilskuter. Mosseelva rennet ut i Mossesundet. Undersøkelser viser at Mossesundet er sterkt forurenset etter utslipp fra næringsvirksomheter gjennom flere hundre år. I tillegg til giftstoffer som er lagret i bunnen, er det mye mekanisk søppel som folk har slengt fra seg i sjøen.

I dag disponerer Moss havnen del av havneområdet i Mosesundet. Det samme gjør bedriftene i Moss Næringspark Jeløy, Mølla, møllefabrikken Lantmännen Cerealia, Felleskjøpet Kambo. I tidligere år hadde også Cellullosefabrikken til M. Peterson & Søn og Persilfabrikken begge store utslipp til sjøen her. Men begge disse fabrikkene er nå nedlagt.

Moss kommune ønsker at det skal renskes opp i Mossesundet, men det er uenighet om hvem som skal betale for det.

I dag er Mossesundet fredningsområde for hummer.

---

SHU og EV