Melløs Teglverk/Moss Teglverk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Etter Gerner-brødrenes tidlige død ble Melløs gård med teglverket kjøpt i 1896 av Carl Emil Christoffersen (1851-1921), og han kalte teglverket for Moss Teglverk. | Etter Gerner-brødrenes tidlige død ble Melløs gård med teglverket kjøpt i 1896 av Carl Emil Christoffersen (1851-1921), og han kalte teglverket for Moss Teglverk. | ||
Teglverket produserte | Teglverket produserte både murtein, takstein og rør. I 1896 ble Moss teglverk og et kalkverk bygd, og ny brygge ble anlagt. Steinen til brygga ble tatt fra [[Malakoff]] utsiktstårn. | ||
Høsten 1896 ble eiendommene Melløs, Kallum og Lilleng kjøpt av murmester og arkitekt Emil Christoffersen. Han hadde blant annet til hensikt å drive teglverk. Disse eiendommene hadde vært i slekten Gerners eie siden 1807. Det hadde vært drevet teglverk på Melløs' grunn før, men nå skulle alt moderniseres. Allerede året etter kjøpet var verket i drift. Leiren ble tatt ut på østsiden av bygningene. Leirtaket ble populært kalt 'Gropa'.Sanden ble tatt fra Gerner-dammen ved Melløs gård. | Høsten 1896 ble eiendommene Melløs, Kallum og Lilleng kjøpt av murmester og arkitekt Emil Christoffersen. Han hadde blant annet til hensikt å drive teglverk. Disse eiendommene hadde vært i slekten Gerners eie siden 1807. Det hadde vært drevet teglverk på Melløs' grunn før, men nå skulle alt moderniseres. Allerede året etter kjøpet var verket i drift. Leiren ble tatt ut på østsiden av bygningene. Leirtaket ble populært kalt 'Gropa'.Sanden ble tatt fra Gerner-dammen ved Melløs gård. |
Siste sideversjon per 15. nov. 2021 kl. 14:57
Melløs Teglverk / Moss Teglverk ble startet i 1807 av eieren av Melløs gård, Henrik Gerner (1781-1837). Verket lå nederst på Melløsjordene, nå Værlegata 56, der Rockwool ligger i dag. Gernerbrygga ble bygd ut i Værlebukta for utskiping av produktene. Den ble videre utbygd i 1828.
Jens Ludvig Gerner (1810-1869) utvidet og forbedret teglverket. Brødrene Carl Gerner (1847-1890) og Fredrik Gerner (1849-1892) overtok Melløs gård og Orkerød gård, og nå ble driften ledet av familien Nielsen.
Etter Gerner-brødrenes tidlige død ble Melløs gård med teglverket kjøpt i 1896 av Carl Emil Christoffersen (1851-1921), og han kalte teglverket for Moss Teglverk. Teglverket produserte både murtein, takstein og rør. I 1896 ble Moss teglverk og et kalkverk bygd, og ny brygge ble anlagt. Steinen til brygga ble tatt fra Malakoff utsiktstårn.
Høsten 1896 ble eiendommene Melløs, Kallum og Lilleng kjøpt av murmester og arkitekt Emil Christoffersen. Han hadde blant annet til hensikt å drive teglverk. Disse eiendommene hadde vært i slekten Gerners eie siden 1807. Det hadde vært drevet teglverk på Melløs' grunn før, men nå skulle alt moderniseres. Allerede året etter kjøpet var verket i drift. Leiren ble tatt ut på østsiden av bygningene. Leirtaket ble populært kalt 'Gropa'.Sanden ble tatt fra Gerner-dammen ved Melløs gård.
Produksjonen var livlig ved teglverket omkring århundreskiftet. Med 12 mann i arbeid kunne maskinene lage 27 000 mursteiner på en ti timers arbeidsdag. Etter kappingen måtte steinene tørke i minst 8 dager, før de kunne settes i ovnen på 1200 grader. Driften gikk kontinuerlig året rundt. Når frosten satte inn, var det nok tørre steiner til brenning hele vinteren. Det kunne være over 100 mann i arbeide i sommersesongen, men bare 10-12 om vinteren. Andre produkter var takstein. Mange bygninger i Moss er bygget av 'Mossesten'. I 1919 ble mursteinsproduksjonen innstilt. En viss virksomhet fortsatte fram til 1. verdenskrig. Så stoppet driften i noen år, men var i gang igjen i 1916. Teglverket ble nedlagt i 1919 og bygningene revet i 1940.Teglverkets pipe sto til 14. mars 1947. Først i 1966 ble de siste restene av Moss Teglverk og bestyrerboligen fjernet.
Nå holder Rockwool til på tomten.
Kilder:
- Moss Bys Historie, bind 2 (Moss 1989)
- Finn J. Wilhelmsen om Moss Teglverk i Moss Avis i februar 1979
- J. H. Vogt: Med Moss Avis gjennom 100 år
- Moss Historielags Kulturminner