Mossefossen

Fra Moss byleksikon
Sideversjon per 3. sep. 2020 kl. 07:29 av JK (diskusjon | bidrag) (Nytt bilde)
Hopp til navigeringHopp til søk
Mossefossen med full vannføring i juli 2020. Foto Jan Kronberg.
Lav vannføring i Mossefossen i mai 2014. Til venstre skimtes litt av Druidegården med Mossefossen kraftverk nedenfor. Deretter bygningene som bl.a. huser bymuseet, kinoen og biblioteket. Fotograf: Bjørn Wisth

Mossefossen regnes som byens "fødested", men markerte også byens grense mot nord. Dette var det eneste naturlige krysningsstedet å krysse Vansjøvassdraget vest for Vansjø. Fossen har et fall på 23,5 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss. Når Vansjø er "full" etter stor nedbørsmengder, åpnes fossen og da kan det renne ut 3 milliarder liter vann hvert døgn, eller 35 kubikkmeter vann i sekundet.

Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge, fra 1503. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere. Et tort spinneri, tobakksproduksjon og spritproduksjon etablerte se også ved Mossefossen.

Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Vannveien ble brukt for å transportere tømmer fra skogene i området. Mossefossen Vannverk, byens første, kom i drift i 1876. I 1985 ble det bygget et helt nytt kraftverk, Mossefossen kraftverk, som har ført til at det nå er mindre vannføring i fossen, og har nå en midlere årsproduksjon på ca 13 GWh. Eier er Borregaard Energy.

Kilder:

  • Hydrolog Hans Christian Udnæs i Glommen og Laagen Brugseierforening
  • Strandsitteren, Carl Johan Thorsen
  • Wikipedia

EV