Hovedside
| Velkommen til Moss byleksikon, – et fritt tilgjengelig leksikon for alt som dreier seg om Moss, |
Alfabetisk liste over kategorier · Alfabetisk liste over alle sider |
Ukens artikkel (uke 47)Om Moss byleksikonMoss byleksikon er nøyaktig som Wikipedia – et prosjekt hvor vi skriver og bruker en encyklopedi sammen. Målet er og har vært å lage et leksikon med åpent innhold. Det betyr at innholdet er fritt tilgjengelig for enhver å distribuere og bruke. Arbeidet med å samle, skrive og organisere innholdet til Moss byleksikon har pågått gjennom mange år, og leksikonet ble offisielt lansert og gitt som gave fra Selskabet til Moss Bys Vel til befolkningen i Moss den 14. juni 2014. Det er i øyeblikket 2 745 artikler og 1 513 bilder innenfor en rekke kategorier. Les mer ... |
Aktuelt Mossekonvensjonen av 14. august 1814. I Kieltraktaten av 14. januar 1814 ble det fastslått at Norge skulle avstås fra den eneveldige kongen av Danmark (Frederik 6.) til kongen av Sverige (Karl 13.) Før svenskene klarte å gjennomføre denne avtalen tok stattholderen, prins Christian Frederik opp arbeidet med å samle nordmennene mot Kieltraktaten. Dette førte til valg av en grunnlovgivende forsamling, og 112 valgte representanter møttes på Eidsvold. De startet grunnlovsarbeidet 10. april og avsluttet arbeidet ved å foreta kongevalg den 17. mai 1814. Christian Frederik ble valgt til norsk konge, og landet fikk en - etter datiden - moderne grunnlov. Svenskene under ledelse av kronprins Karl Johan godtok ikke noe av dette - verken Riksforsamlingen , som ble erklært "lovstridig", eller grunnloven og kongevalget, som begge ble erklært "ugyldige". Det ble krig mellom Sverige og Norge. Kong Christian Frederik la hovedkvarteret sitt til Moss den 21. juli. Krigen gikk dårlig for nordmennene, og fra den 10. til den 14. august ble det forhandlet om en avtale mellom landene i Moss Jernverks hovedbygning. Kong Christian Frederik forhandlet med den svenske generalmajoren Magnus Björnstjerna. Kongen ble meget sliten og overlot de aller siste forhandlingene til statsrådene Jonas Collett (innenriksminister) og Niels Aall (handelsminister). Disse forhandlingene foregikk også i huset der Björnstjerna bodde - den gamle Gudegården som lå der Piasenteret / Postkontoret var, i Gudes gate 1. Her var også en ny svensk general med, nemlig generalløytnant Anders Fredrik Skjöldebrand. Forhandlerne nådde et resultat 14. august. Konvensjonen ble da undertegnet i Moss Jernverks hovedbygning og straks sendt til Karl Johan i Fredrikstad. Han ratifiserte - dvs. godkjente - avtalen 15. august. Konvensjonen sikret grunnloven fra Eidsvoll, etablerte fred i Skandinavia og sikret at Norge ble anerkjent internasjonalt som egen stat. Mossekonvensjonen, som ble forhandlet fram og skrevet på fransk, består av fire deler:
Konvensjonmellom H.kgl.H. kronprinsen av Sverige i H.M. kongen av Sveriges navn på den ene siden og den norske regjering på den andre, sluttet på Moss den 14. augsut 1814, med forbehold om ratifikasjon. Art.1 H.kgl. H. prins Christian skal straks kalle sammen Norges Storting på den måten som er bestemt i Grunnloven. Stortinget skal åpnes siste september, eller hvis det ikke er mulig, i de første åtte dager av oktober. Art. 2 H.M. kongen av Sverige skal tre i direkte forbindelse med Stortinget gjennom en eller flere kommisærer, som han utpeker. Art. 3 H.M. kongen av Sverige lover å godta Eidsvollsgrunnloven. H.M. vil bare foreslå de endringer i den som er nødvendige for foreningen av de to kongeriker, og forplikter seg til ikke å foreslå andre uten med Stortingets samtykke. Art. 4 De løfter som H.M. kongen av Sverige har gitt det norske folk, og likeså de som H.kgl.H. kronprinsen har gitt i kongens navn, skal oppfylles samvittighetsefullt og bekreftes av H.M. overfor det norske Storting. Art. 5 Stortinget skal samles i Christiania. Art. 6 H.M. kongen av Sverige erklærer at ingen skal bli forfulgt, direkte eller indirekte, for hittil å ha hevdet meninger som er imot foreningen av de to kongeriker. De sivile eller militære embedsmenn, norske eller fremmede, skal behandles med den hensynsfullhet og velvilje som den høyeste myndighet skylder dem. Ingen av dem skal forfølges for sine meninger. De som ikke beholder sine stillinger, skal ha pensjon etter landets lover. Art. 7 H.M. kongen av Sverige skal anvende sine bona officia hos H.M. kongen av Danmark for å bevege ham til å oppheve de befalinger han har gitt siden den 14. januar 1814 så vel mot embetsmennene som mot kongeriket Norge i sin helhet. I hovedkvarteret på Moss den 14. august 1814.
Ratifisert
TilleggsartikkelH.kgl.H. prins Christian erklærer og forplikter seg høytidelig til å overgi den utøvende makt som han er bekledd med, i folkets hender, uten noe som helst forbehold, og at det er for å oppfylle denne formalitet at han kaller sammen Stortinget. Straks det er samlet, skal han fornye denne erklæring og la den kunngjøre i hele kongeriket, og etter det skal han forlate Norge, selv om Stortinget skulle oppfordre ham til å forlenge sitt opphold i dette land. Til bekreftelse skal H.kgl.H. prins Christian la dette løfte, satt opp i behørig form og forsynt med hans underskrift og segl, overgi til H.M. kongen av Sverige så snart det er mulig. Denne artikkel skal først offentliggjøres åtte dager etter at Stortinget er åpnet. Denne tilleggsartikkel skal ha samme kraft og gyldighet som om den var ordrett tatt inn i konvensjonen av 14. august 1814.
Særskilt og hemmelig artikkel1. H.kgl.H. prins Christian skal, under et eller annet påskudd, straks overdra den utøvende makt til Statsrådet, som skal beholde den til Stortinget blir oppløst eller har fattet endelig bestemmelse om regjeringsformen. 2. Statsrådet skal utøve sine funksjoner i samsvar med forfatningen. 3. Inntil Stortinget kommer sammen, skal Statsrådet undertegne regjeringssakene (de løpende forretninger) på høyeste befaling. Gitt på Moss.
Jeg erklærer og forplikter meg høytidelig til å nedlegge den utøvende makt som jeg er bekledd med, i folkets hender, uten noe som helst forbehold. Jeg skal fornye denne erklæring og la den kunngjøre i hele kongeriket så snart Stortinget er samlet, og etter det skal jeg forlate Norge, selv om Stortinget skulle oppfordre meg til å forlenge mitt opphold i landet. Til bekreftelse undertegner jeg dette og setter mitt segl under det. Christian Frederik
Våpenstillstandmellom de svenske tropper på den ene side og de norske tropper på den annen, sluttet - under betingelse av stadfestelse - ved undertegnede, i Moss, den 14. august 1814. Art. 1 Fiendtlighetene skal opphøre til lands og til vanns mellom de svenske tropper og flåter på den ene side og de norske tropper og flåter på den annen, å regne fra den dag denne våpenstillstand undertegnes til 14 dager etter Stortingets åpning og med 8 dagers oppsigelse etter denne tid. Art. 2 Blokaden av de norske havner skal heves fra den dag denne våpenstillstand undertegnes. Innførsel og utførsel skal være fri, bortsett fra norsk toll. Art. 3 Hvis Fredriksten festning ikke har kapitulert, skal den straks med alle tilhørende verker overlates til Hans svenske Majestets tropper. Garnisonen skal forlate festningen med våpen og oppakning og med full militær honnør. Det skal være offiserene tillatt å gå hvor de vil. Soldatene skal vende hjem; de første så vel som de siste skal love ikke å tjene mer mot Hans svenske Majestets tropper. Art. 4 Det skal trekkes en demarkasjonslinje mellom de to armeer. Den svenske linje skal støtte seg til Såner, gå over Hovin, Onstadsund, opp til Øyeren og følge Glomma til Kragerud. De svenske tropper i Värmland må ikke gå forbi Acklangen. Den norske linje skal støtte seg til Drøbak, gå forbi Korsegården og Kråkstad til Øyeren og siden følge høyre bredd av Glomma til Kongsvinger. Art. 5 De norske nasjonale tropper skal straks dimmiteres og vende tilbake til sine hjemsteder. Bare de vervede tropper skal være under våpen, nemlig: a) det sønnenfjeldske regiment, b) det nordenfjeldske regiment, c) det oplandske regiment, d) det akershusiske skarpskytterregiment, e) artilleri-brigaden. Disse korps må ikke overskride demarkasjonslinjen fastsatt i art.4, således at området fra Drøbak, Korsegården og Krogstad til Såner, Hovin og Onstadsund skal være helt fri for tropper. Art. 6 Det skal bli tilbake i Norge bare to svenske divisjoner med tilsvarende artilleri; resten av den svenske arme skal vende tilbake til Sverige. Art. 7 Den del av den norske arme som blir under våpen, skal gå tilbake til demarkasjonslinjen i dagsmarsjer og bryte opp to dager etter at denne våpenstillstand er undertegnet. Den del av den svenske arme som skal gå tilbake til Sverige, skal bryte opp så snart som mulig. Art. 8 Når fiendtlighetene er opphørt, skal de svenske og norske generaler gjensidig gi ordrer slik at god forståelse kan herske mellom de to armeer og krigens byrde og spor forsvinne. Ingen som helst kontribusjoner eller rekvisisjoner kan pålegges landet; det som innbyggerne leverer, betales kontant. De norske generaler skal forby all bortførsel av kveg, og de svenske generaler skal nøye påse de befalinger som er gitt med hensyn til dette. Art. 9 Krigsfangene skal frigis fra begge sider så snart som mulig. Art. 10 For å gi nasjonenes representanter, sammenkalt til storting i Christiania, fullkommen frihet i sine forhandlinger, skal det ikke være tillatt verken for svenske eller norske tropper å nærme seg dette Storting innenfor en omkrets av 3 mil så lenge Stortinget holdes. Borgerne i Christinia skal besette vaktene i byen og på Akershus festning mens Stortinget varer. Art. 11 For å spare en videre blodsutgytelse skal det være en foreløpig våpenhvile å regne fra dette dokuments undertegnelse med 12 timers oppsigelse. Art. 12 Det norske flagg skal respekteres under våpenstillstanden. I hovedkvarteret på Moss den 14. august 1814.
I mitt hovedkvarter i Fredrikstad den 15. august 1814. Karl Johan
Kilde:
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE) og Jørgen Ludvigsen ( JL ) Les mer ... Personer Gregers Winther Wulfsberg (26.10 1780 - 23.09 1846) var embedsmann og politiker. Wulfsberg var født i Tønsberg. Han var sønn av sorenskriver Jacob Wulfsberg som deltok i etterforskningen mot postrøveren Brede Nord. Gregers Winther Wulfsberg studerte jus i København og tok juridisk embedseksamen i 1804. Han arbeidet i det Danske kanselli (dansk-norsk sentralforvaltning), kom tilbake til Norge i 1807 og ble auditør (anklager i militære rettsaker) ved Sønnenfjeldske infanteribrigade. Fra 1811 var han byfogd i Moss og fra 1822 også sorenskriver i Moss sorenskriveri (Moss landsogn, Rygge, Råde, Våler og Hobøl). I 1831 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene med kontor i Moss. Dette embede hadde han til sin død. Wulfsberg er mest kjent i Moss som byens representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814. Han skrev dagbok under oppholdet som viser at han var en selvstendig representant som ikke bandt seg til de to hovedgrupperingene - «selvstendighetspartiet» og «unionspartiet». Dagboka ble utgitt i Moss i moderne språkdrakt den 25. februar 2014, på 200-årsdagen for valget av Wulfsberg i Moss kirke. Les mer ...  Einar Jan Aas (1955- ) er født og oppvokst på Høyda i Moss. Han tok eksamen ved Kirkeparken vgs. i 1975. Einar Aas er byens og Norges første profesjonelle fotballspiller i Tyskland og England. Men fotballkarrieren begynte i Moss Fotballklubb. Han var med på å spille MFK opp i datidens toppserie – 1. divisjon – høsten 1976, da de vant den avgjørende kampen mot Odd på Melløs. Den gangen besto laget nesten bare av lokale ungdommer fra Moss og omegn, mange hadde vokst opp noen steinkast fra Melløs stadion og spilt sammen siden de var lilleputter. Einar Aas spilte midtstopper. Han fikk 35 kamper på det norske landslaget og scoret 3 mål. Les mer ... Visste du at ... | |||||||||||||||||||||||
