Mossefossen

Fra Moss byleksikon
Sideversjon per 13. sep. 2025 kl. 09:03 av EV (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk
Mossefossen med full vannføring i juli 2020. Foto JK.
Lav vannføring i Mossefossen i mai 2014. Til venstre skimtes litt av Druidegården med Mossefossen kraftverk nedenfor. Deretter bygningene som bl.a. huser bymuseet, kinoen og biblioteket. Fotograf: Bjørn Wisth
Mossefossen en vinterkveld i 2021. Foto JK.
Nøkken er kommet til fossen og lyser i mørket.(2021) Foto JK.
Mossefossen nedre del med Elveplassen. (2021) Foto JK


Mossefossen regnes som byens "fødested", men markerte også byens grense mot nord frem til 1876. Dette var det eneste naturlige krysningsstedet å krysse Vansjøvassdraget vest for Vansjø. Fossen har et fall på 23,5 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss. Når Vansjø er "full" etter stor nedbørsmengder, åpnes fossen og da kan det renne ut 3 milliarder liter vann hvert døgn, eller opp til 50.000 liter i sekundet. Mossefossen Kraftverk eies av Mossefossen ANS, som igjen eies av Sarpsfossen Limitid, et selskap som industriinvestoren Orkla i 2025 overdro til Hafslund AS / Oslo kommune, som eier 90 prosent, og det finskeide Svartisen, som har 10 prosent. All kraften som nå produseres i Mossefossen går til Oslo. Men Glommen og Laagen Brukeierforening regulerer fortsatt vannstanden i Vansjø og slipper ut mer vann gjennom fossen når vannstanden i Vannsjø er for høy. Mossefossen er det eneste naturlige utløpet fra Vansjø. Når det er store nedbørsmengder over lengre tid, klarer ikke fossen å ta unna vannet, og det blir flom i Vansjø. Det skjedde sist i år 2000 og i 2020/2021.

Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge, fra 1503. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere. Et stort spinneri, tobakkproduksjon og spritproduksjon etablerte seg også ved Mossefossen.

Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Vannveien ble brukt for å transportere tømmer fra skogene i området. Mossefossen Vannverk, byens første, kom i drift i 1876. I 1985 ble det bygget et helt nytt kraftverk, Mossefossen kraftverk, som har ført til at det nå er mindre vannføring i fossen, og har nå en midlere årsproduksjon på ca 13 GWh. Ved kongelig resolusjon i august 1983 fikk Moss Brukseierforening (Moss Aktiemøller og M. Peterson & Søn AS) tillatelse til å bygge ut Mossefossen. Men selskaper i Moss får ikke lenger gevinsten fra byens fornybare kilde.

Mossefossens dag markeres 14. august hvert år fordi fossen var stedets opprinnelse.


Kilder:

  • Hydrolog Hans Christian Udnæs i Glommen og Laagen Brugseierforening
  • Strandsitteren, Carl Johan Thorsen
  • Wikipedia
  • Moss Avis

EV