Ålen i Mossefossen
Ålen i Mossefossen har gjennom flere hundre år vært både en naturressurs og en del av byens industrihistorie. Ål ble fanget i Mossefossen på sin vandring mellom Vansjø og havet, blant annet i ålekar som tilhørte lokale møller.
Ålefisket kunne gi store fangster. I 1896 ble det tatt omkring 300 kilo ål på én natt i ålekaret til Bredal & Wolds mølle. Mølleeier Thorvald Røstad eksporterte senere ål til Danmark og kjøpte i 1904 inn 60 000 åleyngel for å styrke bestanden i Vansjø. Året etter ble det fanget en ål i Mossefossen som var over én meter lang og veide tre kilo.
Den europeiske ålen fødes i Sargassohavet. Larvene driver med Golfstrømmen mot Europa, og mange av de unge ålene vandrer opp elver og bekker til innsjøer som Vansjø. Der vokser de opp før de som voksne blankål vender tilbake til havet for å gyte.
I juli 1902 bygde fiskeriforskeren Hartvig Huitfeldt-Kaas det som regnes som Norges første åletrapp i Mossefossen. Anlegget besto av to renner av tre, foret med småstein og lyngkvister. Åleyngelen ble samlet i kasser, løftet over fossen og fordelt videre i Vansjøvassdraget. Forsøket ble gjennomført med hjelp fra M. Peterson & Søn og mølleeier Thorvald Røstad.
Vassdragsregulering, dammer og kraftutbygging gjorde etter hvert vandringen vanskeligere. Flyttingen av dammen til Klova ovenfor Mossefossen i 1943 bidro til at bestanden gikk tydelig tilbake etter krigen. De terrasserte vannspeilene i Lilleelv, sideløpet som renner under biblioteket i Møllebyen, ble anlagt på 1980-tallet for å gjøre det lettere for ålen å komme opp fra Mossesundet. Ål vandrer fortsatt opp Mossefossen gjennom ålelederne og videre mot Vansjø, men i langt mindre antall enn tidligere. Oppvandringen er registrert årlig siden 2013. Europeisk ål er i dag en sterkt truet og fredet art.
Se også
Kilde og videre lesning
- Frans-Arne H. Stylegar: «Ålen i Mossefossen og Norges første åletrapp», Moss Historielag, publisert 18. februar 2022.