Bile
Bile, er en holme vest for nordspissen av Jeløy i Moss. Navnet kan ha to forklaringer: formen på øya kan ligne på en bile (øks), men det kan også komme av uttrykke "bi litt" (vent litt). Bile ble i 1950-årene det første offentlige friluftsområdet som Oslofjordens Friluftsråd kjøpte og Moss kommune sikret som offentlig friområde. Bile er et populært utfartssted for båtfolk i Moss og Son, og det er tilrettelagt for telting. Det skal være rester av en skipskirkegård der.
Øya Bile er 550 meter lang, 150 meter bred, og høyeste punkt er 10 meter. Selv om øya er forblåst, har den variert vegetasjon og et rikt fugleliv. Sjøfugl hekker over hele øya. Frem til 1891 var det fastboende på Bile. En gang lå det et gjestgiveri nord på holmen, en passe dags-rotur fra Oslo. De som drev gjestgiveriet hadde plikt til å sørge for at det var fortøyningsringer i fjellet for båter. Disse kan fortsatt ses. Det er også rester etter en stor bygning her. I 1956 ble det vedtatt byggeforbud på Bile, men det er tilrettelagt for telting.
Bile hadde stor betydning for skipsfarten den gang Son var en av Oslofjordens viktigste havner. Malmtransporten til Moss Jernverk hadde også stor nytte av øya. Her kunne man vente på bør inn Mossesundet.
På Bile er det også villmink, som gikk hardt ut over bakkehekkende sjøfugl. Minken forsynte seg av både fugleegg, unger og voksne fugler. I 2024 fikk BirdLife Norge lov å sette opp lave gjerder, minkfeller, elektriske tråder og informasjonsskilt på øya. På to år økte overlevende fugleunger til de bli flygedyktige. Også andre rødlistede fuglearter har klart seg bedre enn før.
Kommunedirektøren i Moss anbefaler at tiltakene videreføres og utvides til å gjelde andre øyer i Moss.
Kilder:
- Tor Schmedling og Knut Arild Melbøe: 40 trivelige turer i Moss og omegn
- Fylkesmannen i Østfold
- Moss Historielag
- J.H. Vogt: Moss Avis gjennom 100 år
- Terje Carlsen og Jan H. Ihlebæk: Strandhugg med Erling Johansen.