Overtro
Overtro i Moss omfatter sagn, magiske forestillinger og skikker som har vært fortalt eller praktisert i Moss, på Jeløy og i Rygge. Fortellingene er kilder til lokal folkeminne- og kulturhistorie, men skal ikke leses som dokumentasjon på overnaturlige hendelser.
Refsneshula
Til Refsneshula er det knyttet flere sagn. Hula skulle tidligere ha vært større og inneholde et skjult rom som ble voktet av en drage. Husmannen «Harvekroken» fra Berjer-hytta fortalte at han hadde sett en stor orm med flammende rød kjeft. Andre tradisjoner forteller at Olav den hellige søkte ly i hula, og at en underjordisk gang strakte seg mot Torderød gård.
Nissene ved Nesveien
En potetkjeller ved Det Petersonske Gamlehjem i Nesveien ble sagt å være bebodd av nisser. Folk fortalte om små fotspor og poteter som var flyttet, men sporene skal verken ha ført til eller fra kjelleren. Historien er et eksempel på hvordan eldre driftsbygninger og mørke steder kunne bli knyttet til forestillinger om småfolk.
Svarteboken fra Ås
I 1893 ble det funnet en svartebok på gården Ås på Jeløy. Boken inneholdt formler og ritualer for helbredelse, beskyttelse og andre formål. Lensmann K. A. Olsen sendte den til folkeminneforskeren Moltke Moe. Se Svarteboken på Ås, Jeløy og Signekjærringens formular.
Presten som kjørte uten hjul
Et sagn fra Rygge forteller om en prest som mistet et hjul på vognen på vei hjem fra Moss. Presten ba kusken kjøre videre, og vognen skal likevel ha fortsatt helt til prestegården. Fortellingen uttrykker forestillingen om at enkelte prester hadde kunnskap om svartebøker eller andre skjulte krefter.
Heksejakten i 1623
I 1623 ble fire personer i Moss anklaget for trolldom. Ifølge den bevarte omtalen ble de tatt av Halvor Rimer, en mestermann fra Fredrikstad. «Mestermann» var datidens betegnelse på en bøddel, som også kunne ha andre oppgaver knyttet til straffeforfølgning.
De anklagede ble utsatt for tortur og en såkalt vannprøve eller et «heksebad». Med hender og føtter bundet ble de senket i vann. Etter datidens overtro ble det å flyte tolket som tegn på skyld, mens den som sank, ble regnet som uskyldig. Prøven var dermed både farlig og uten noe faktisk grunnlag.
De fire skal ha blitt utsatt for behandlingen i åtte dager. Ifølge omtalen fløt de under vannprøven og ble derfor dømt og brent. Historien viser hvordan overtro, tortur og datidens rettsoppfatning kunne få dødelige følger. De omtalte personene var ofre for anklager og forestillinger som ikke hadde noe reelt grunnlag.
Samme år skal mestermannen også ha henrettet en mann og en kvinne fra Moss for det som i samtiden ble kalt «utuktig horeri og løslevnet».
Se også
Kilder og videre lesning
- O.P. Nyquist: Mossiana fra ældre tider
- Frithjof Evensen, Moss Magasinet, 1993
- John Harald Jensen, Moss Magasinet, 1984
- «Overtro» på Mossehistorien
- Arve Tomt Gundersen: «Heksejakt i Moss», Mossehistorien.no