Alternative helbredere

Alternative helbredere var personer som behandlet sykdom og skader uten formell legeutdanning. I Moss var årelatere, iglekoner, signekoner og såkalte kurmakere en del av helseomsorgen, særlig før moderne legehjelp ble allment tilgjengelig. Opplysningene bygger i stor grad på O.P. Nyquists Mossiana fra ældre tider og må forstås i lys av datidens medisinske kunnskap og folketro.

Årelating og igler

Årelating bygget på forestillingen om at sykdom kunne skyldes «bedervet blod». Behandlingen besto i å tappe blod gjennom et snitt eller ved hjelp av igler. Også friske mennesker og husdyr kunne bli årelatt forebyggende.

I 1846 foreslo Moss Tilskuer et depot for blodigler ved Kanalbroen, slik at iglene kunne bli billigere og lettere tilgjengelige. Else Borgen ved fattigstuen og Larine ved sykehuset var kjente utøvere. Se Blodigler og iglekoner.

Kurmakere og kloke folk

«Kakesofie», eller gamle Erikka, var kjent som helbreder og spåkone. Hun skal ha brukt urter, røtter, kaffegrut og håndlesing, og ble oppsøkt både ved sykdom og av mennesker som ønsket å vite noe om fremtiden.

Kurmageren Laboen på Verket behandlet både mennesker og dyr. En fortelling beskriver hvordan han la et omslag av byggmel og spytt på en smertefull hånd og senere hevdet å ha trukket ut en «orm» som forårsaket plagene. Vekteren og klokkereparatøren Hans Monsen var samtidig kjent som årelater.

Signekoner brukte bønner og formularer mot blant annet forstuing, ormebitt og smerte. Se Signekjærringens formular og Svarteboken på Ås, Jeløy.

Folketro og behandling

Behandlingene kombinerte praktisk erfaring, kristne bønner, eldre folketro og det vi i dag kan forstå som placebo og suggesjon. De gir et innblikk i hvordan mossingene forsøkte å håndtere sykdom i en tid med begrenset tilgang til leger og medisiner.

Videre lesning

• «Alternative helbredere» på Mossehistorien
• O.P. Nyquist: Mossiana fra ældre tider