Sakset fra avisene

Sakset fra avisene er en samling små historier og hendelser fra dagliglivet i Moss. Fortellingene er hentet fra eldre aviser og lokalhistoriske nedtegnelser. Siden kan utvides etter hvert som flere historier blir funnet.

Løse husdyr i sentrum

I 1778 hadde byfogden fått nok av grisene som gikk løse i gatene. Han kunngjorde at det igjen hadde «taget Overhaand med de løse Sviin som gaae omkring i Gaderne», og advarte eierne om at dyrene måtte holdes inne. Husdyr hadde lenge beitet på løkkene og beveget seg fritt gjennom byen, og forbudet var ikke lett å håndheve.

I 1851 oppsto det tumulter etter at en politibetjent hadde tatt hånd om noen kyr som gikk løse. En stor folkemengde samlet seg utenfor Spindhusgården i Storgata for å protestere. For mange innbyggere var beiting på løkkene en gammel rettighet, mens myndighetene ønsket bedre kontroll over dyr i bygatene.

Se også Kuer på beite, måtte ut av sentrum.

Kilde: eldre kunngjøringer og avisomtale.

Et kaldt bad i Kanalen

En vinterdag gikk en sjauer gjennom isen like utenfor Tollbodbrygga. Han forsvant under isen, og menneskene som stimlet til fryktet at strømmen i Kanalen hadde ført ham bort.

Plutselig kom mannen opp mellom isflakene. Han pustet og peste, men fikk raskt hjelp til å komme opp på fast grunn. Så snart han sto trygt, brøt han ut i et bredt smil og erklærte: «Nei, nå skulle det smake rent utrolig godt med en god dram.»

Folk omkring ham brøt ut i latter. Den ufrivillige isbaderen inviterte hele følget med seg og satte kursen mot nærmeste skjenkested for å få varmen tilbake.

Kilde: Moss Tilskuer, 2. januar 1877.

Den flygende mannen i kirken

Den andre kirken i Moss, oppført i 1779, hadde gallerier i både annen og tredje etasje. Rundt 1835 kom en mann fra Råde for å overvære en konfirmasjon. Han var sent ute og fikk en plass langt bak på det øverste galleriet, der utsikten var dårlig.

Fra galleriet gikk en tverrbjelke over kirkerommet. Mannen klatret ut på bjelken for å se bedre, til stor uro for dem som oppdaget hva han gjorde. Han mistet balansen og falt ned i kirken, rett på en kvinne.

Mannen slapp fra hendelsen uten skader og skyndte seg ut før folk fikk summet seg. Kvinnen fikk en mindre skade i hodet og hårkammen hennes ble knust. Episoden foregikk så stille at mange i kirken ikke oppdaget hva som hadde skjedd.

Kilde: O.P. Nyquist, «Mossiana fra ældre tider».

Hestebyttet ved Samlaget

Samlaget hadde utsalg i Kongens gate 30. En bonde fra Rygge var fast kunde og stanset alltid karjolen utenfor. Hesten kjente rutinen og ventet på sukkerbiten den fikk før hjemturen. Etter besøket kunne bonden overlate mye av hjemreisen til den veivante hesten.

I dagens Torggata drev Hans Kure sadelmakerforretning og rideskole. Som reklame hadde han en utstoppet hest i full størrelse stående utenfor butikken, utstyrt med seletøy.

En ettermiddag bestemte noen skøyere seg for å spille bonden et puss. Mens han var inne på Samlaget, fjernet de den levende hesten og spente den utstoppede hesten foran karjolen. Da bonden kom ut etter besøket, ga han den utstoppede hesten en sukkerbit, satte seg i karjolen og ventet på hjemturen – til stor glede for menneskene som hadde samlet seg.

Kilde: M.B. Landstad.

Anna Maria Johnsens øgenavn

I januar 1846 rykket Anna Maria Johnsen inn en kunngjøring i Moss Tilskuer. Hun hadde fått vite at noen brukte et grovt og nedsettende kallenavn om henne, og gjorde det klart at hun ikke ville godta det.

Johnsen tilbød dusør til den som kunne fortelle hvem som hadde funnet på navnet. Opphavspersonen skulle stilles til ansvar. Hun advarte også andre mot å bruke eller spre kallenavnet.

Prisen for fornærmelsen satte hun til fem spesidaler, som skulle tilfalle byens fattigkasse dersom noen ble tatt i å bruke navnet. Om den skyldige ble funnet eller pengene innkrevd, er ikke kjent. Kunngjøringen viser likevel at Anna Maria Johnsen var villig til å bruke avisens offentlighet for å forsvare sitt navn og omdømme.

Kilde: Moss Tilskuer, 28. januar 1846.

Nansen og «Veslemøy»

Midt på dagen 1. august 1898 passerte Fridtjof Nansen og hans kone gjennom Kanalen i kutteren «Veslemøy». Det norske flagget var heist, og mange mennesker hadde samlet seg langs kanalen for å se polarhelten.

Ved kaia lå dampskipet DS «Hankø» med Fredrikshaldmusikken, 1. Brigades Musikkorps, om bord. Da korpset oppdaget Nansen og den flaggpyntede kutteren, begynte det spontant å spille «Ja, vi elsker».

Nansen bukket mot musikerne og folkemengden. Herr og fru Nansen vinket til de fremmøtte mens «Veslemøy» fortsatte gjennom kanalen under applaus og hilsener fra begge bredder.

Kilde: Moss Avis, 1. august 1898.

Det usynlige postkontoret

I januar 1939 kom en fremmed til Moss med et ærend på postkontoret i Prinsens gate. Selv etter å ha fått veibeskrivelse klarte han ikke å finne inngangen. Folk mente dette var merkelig, siden ordene «Moss Postkontor» sto over døren.

En avisleser undersøkte saken selv dagen etter. Han oppdaget at skriften riktignok var der, men at bokstavene var utydelige og delvis skjult av snø. Han skrev derfor et innlegg og etterlyste moderne, belyste bokstaver som kunne gjøre det offentlige kontoret lettere å finne.

Ønsket ble senere oppfylt. Postkontoret fikk tydelig, belyst skilting over inngangen, slik at besøkende ikke lenger behøvde å lete etter byens «usynlige» postkontor.

Kilde: lokal avisomtale fra januar 1939.

Kinesisk kunst- og lystfyrverkeri

I oktober 1848 kom den omreisende fyrverkerimesteren V. Stella til Moss. I en annonse kunngjorde han at han ville avbrenne et «Brilliant Chinesisk Kunst- og Lyst-Fyrverkeri». En abonnementsliste skulle sirkulere blant byens innbyggere for å dekke kostnadene ved forestillingen.

Moss Avis meldte etterpå at fyrverkeriet var vakkert og vellykket og hadde samlet et stort publikum. Den frivillige betalingen var likevel liten. Stella annonserte derfor en ny forestilling, denne gang en «pyroteknisk episode» som skulle fremstille slaget ved Dybbøl 5. juni 1848.

Om den andre forestillingen ble gjennomført og hvor godt den ble mottatt, er ikke kjent. Annonsene viser hvordan omreisende artister og underholdere skapte spektakulære begivenheter i Moss på 1800-tallet.

Kilde: Moss Avis, oktober 1848. Utfyllende artikkel på Mossehistorien.no.