Ullmann-familien
Ida Ullmann, født Grusd (1894-1962) og Isak Ullmann (1892-1942) kom begge fra jødiske familier som hadde emigrert fra Litauen til Christiania rundt 1908. De møttes i det mosaiske samfunnet, giftet seg i 1914 og flyttet i 1916 til Moss, der de åpnet manufakturforretningen Moss Varehus på Torvet, senere Skoggata 2. I løpet av få år ble Moss Varehus et velrenommert firma som solgte både dame-og herrekonfeksjon.
De kjøpte seg hus på Vårli og fikk etter hvert sju barn; Paul, Rubin, Sonja, Alf, Rosa, Bjørn og Astrid. I mange år var Ullmanns den eneste jødiske familien i Moss, men med et stort kontaktnett og mange gode venner. Men den tyske okkupasjonen 9. april 1940 skulle endre det meste. Helt fra Nürnberglovene i 1935 hadde alle jøder mistet alle borgerrettigheter i Tyskland, men familien Ullmann følte seg likevel trygge som jøder i Norge. Allerede få uker etter den tyske okkupasjonen av Norge 9. april 1940 ble familien svært bekymret, da nazister klistret opp en plakat på butikkvinduet deres om at dette var er "jødebutikk". Den ble - ironisk nok - revet ned av byens mest kjente nazist, Hans S. Jacobsen, som kjente familien og mente at "det fikk da være grenser".
Høsten 1941 endret mye seg. Eldste datter Sonja hadde fått reise til Sverige og gifte seg der, men broren Rubin, som studerte medisin i Oslo, ble arrestert i november 1941 på grunn av illegalt arbeid sammen med andre studenter. Da broren Alf flyktet til Sverige, ble faren Isak og eldstebror Paul tatt som "gisler" og arrestert av nazistene i desember -41. Dermed satt Ida Ullmann igjen med eneansvaret for firmaet og de tre yngste barna, Rosa, Bjørn og Astrid.
I mars 1942 ble Isak Ullmann og sønnene Paul og Rubin sendt til Grini, kort tid etter til Sachsenhausen konsentrasjonsleir nord for Berlin. Der døde Rubin Ullmann 30.09.42, 24 år gammel, mens faren Isak og broren Paul (26) døde i Majdanek konsentrasjonsleir ved Lublin kort tid etter. Dette visste familien i Moss ingenting om. Da tyskerne og norsk politi skulle arrestere alle norske jøder i november 1942, ble Ida Ullmann advart av en hjemmefrontmann med dekknavnet «Petter Gabrielsen». Han satte dem i kontakt med folk som hjalp familien med transport. Først gikk turen til Oslo og så under en presenning på en lastebil mot svenskegrensen, og etter flere timers gange kom de seg over grensen.
De ble sendt til Kjesäter flyktningemottak. Etter hvert fikk de kontakt med Sonja og Alf og bodde i Malmø resten av krigen. Etter 8. mai 1945 ville Ida Ullmann hjem til Moss, og etter få år hadde hun, med jernvilje og stor dyktighet, klart å få Moss Varehus i drift igjen og hadde seks ansatte i Skoggata 2. I 1957 solgte hun forretningen og flyttet til Trondheim, der døtrene Rosa og Astrid hadde bosatt seg med sine familier. Ida Ullmann ligger gravlagt på den mosaiske gravlunden i Trondheim.
I juni 2015 ble det satt ned tre snublesteiner (Se: Snublesteiner ) i fortauet foran stedet der familien Ullmanns forretning, Moss Varehus, lå i Skoggata 2. Snublesteinene er til minne om butikkens eier Isak Ullmann og to av hans sønner, Paul og Rubin. Moss bys ordfører Tage Pettersen holdt en minnetale over de tre mossingene som ble ofre for Holocaust, og flere av Isak Ullmanns barnebarn fra Moss, Oslo, Trondheim og Skåne i Sverige framførte også minneord over sin bestefar og sine onkler.
Kilder:
- Johannessen / Onsaker: Mossekvinner 3 , (1998)
- Ottosen, Kristian: I slik en natt, Aschehoug (1995)
- Moss Bys Historie, bind 3 (Moss 1994)
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen (JL)
