Jeløy: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
PE (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(23 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Jeløy herred – Jeløy kommune'''. Moss herred endret navn til Jelø herred i 1919.
'''Jeløy''', stor øy i Moss kommune. Jeløy er cirka en mil lang og vel 4 kilometer bred, og vel 19 kvadratkilometer stor. Her er det boligområder og litt industri i sør og store friområder lags hele sørkysten og i nord.
Jeløy var egen kommune frem til 1943. Dete opprinnelige kommunenavnet var Moss herred, navnet ble  endret til Jelø herred i 1919. Jeløy ble innlemmet i Moss i 1943 av nazi-styret, innlemmelsen ble bekreftet av Moss bystyre i 1946.


'''Jeløy''' er 19,43 kvadratkilometer stor, en mil lang og tre kilometer bred. Opprinnelig halvøy, men i 1850-årene ble [[Kanalen]] gravet ut og Jeløy ble en øy. Tettbebyggelsen utgjør ca 20 prosent av arealet, og befinner seg på den sørlige og østlige delen nordover mot [[Ramberg]]. Nordover er det en del hytter.
Opprinnelig var Jeløy en halvøy, men i 1850-årene ble [[Kanalen]] gravet ut og Jeløy ble en øy. Tettbebyggelsen utgjør ca 20 prosent av arealet, og befinner seg på den sørlige og østlige delen nordover mot [[Ramberg]]. Nordover er det ca 40 hytter.
I Middelalderen skrevet Jalund, Jolund, senere Jellø og Gieldøe.
I Middelalderen ble navnet skrevet Jalund, Jolund, senere Jellø og Gieldøe.
Geologisk ligger Jeløy i Oslofeltet, som strekker seg fra Langesund til Mjøsa. Bergartene i Oslofeltet er dannet i en dramatisk geologisk periode for ca 250-300 millioner år siden og preges av sedimentære og vulkanske bergarter. Jeløy lå slik til at de vulkanske bergartene, som er skurt bort øst for Mossesundet, ble liggende igjen. Derfor er mye av lavabergartene bevart her. Det store raet som ble dannet for ca 11.000 år siden ligger tvers over søndre Jeløy, men synes ikke lenger så mye i terrenget.
 
Gjennom arkeologiske funn kan det påvises at Jeløy har vært bebodd i forhistorisk tid. Særlig var det stor bosetting under steinalderen. Men fra senere arkeologiske perioder er det få funn. Lavabergartene er næringsrike for planter, og sammen med et gunstig klima gir det en frodig vegetasjon. Særlig på Søndre Jeløy er plantelivet rikt og variert. Det finnes både barskog, blandingsskog og edelløvskog. Alle norske edelløvtrær er registrert her. Det  er også registrert mye [[misteltein]], som er totalfredet. Variert vegetasjon gir også et rikt dyreliv, et mangfold av fugler, insekter og andre dyr, inkludert flere rødlistede arter.
 
Det finnes flere historiske parkanlegg på søndre Jeløy, med ulike elementer som store, gamle trær, gamle bygninger, dammer og ulike kulturelementer. De mange steingjerdene anses som et av landskapsområdenes viktigste kulturminner. Det er ikke tillatt å rive eller ødelegge steingjerdene.
== Geologi ==
Jeløy er også et av de viktigste viltområdene i distriktet. Her er registrert over 200 fuglearter, hvorav minst 90 er registrert hekkende, og 20 arter av pattedyr. Særlig er rådyrbestanden stor. I tillegg finnes amfibier og krypdyr.
 
Jeløy ligger i overgangen mellom kystklima og innlandsklima, noe som gir milde vintre og varme sommere.
Geologisk hører ikke Jeløy til resten av Østfold, men Vestfold. Jeløy er en del av Oslofeltet som strekker seg fra Langesund til Mjøsa. Bergartene i Oslofeltet er dannet i en dramatisk geologisk periode for ca 250-300 millioner år siden og preges av sedimentære og vulkanske bergarter. Forkastninger i Mossesundet gjorde at grunnfjellet sank 1,5 km ned i bakken, mens det ble liggende i dagen på mossesiden. Jeløy lå slik til at de vulkanske bergartene fylte opp over Jeløy men ble skurt bort over grunnfjellet øst for [[Mossesundet]]. Det store raet som ble dannet for ca 11.000 år siden ligger tvers over søndre Jeløy, men synes ikke lenger så mye i terrenget.




'''''Ordførere i Jeløy herred – Jeløy kommune:'''''
== Biologi ==


Advokat | Jonas Anthon Hielm | 1837 – 1841
Lavabergartene er næringsrike for planter, og sammen med et gunstig klima gir det en frodig vegetasjon. Særlig på Søndre Jeløy er plantelivet rikt og variert. Her finnes det ca. 1300 dekar med skog, både barskog, blandingsskog og edelløvskog. Alle norske edelløvtrær er registrert her. Det er også registrert mye [[misteltein]], som er totalfredet. 2000 dekar er dyrket mark og 200 dekar beiteområder. Variert vegetasjon gir også et rikt dyreliv, et mangfold av fugler, insekter og andre dyr, inkludert flere rødlistede arter.


Cand. jur. | Niels Pedersen Berg | 1841 – 1845
Jeløy er også et av de viktigste viltområdene i distriktet. Her er registrert over 200 fuglearter, hvorav minst 90 er registrert hekkende, og 20 arter av pattedyr. Særlig er rådyrbestanden stor. I tillegg finnes amfibier og krypdyr.  


Gårdbruker | Halvor Næss | 1845 – 1847
Jeløy ligger i overgangen mellom kystklima og innlandsklima, noe som gir milde vintre og varme somre.


Forvalter | Ignatius Wankel | 1847 – 1849


Konsul | Hans Chrystie | 1849 – 1854
== Historie ==


Forvalter | Ignatius Wankel | 1854 – 1868
Gjennom arkeologiske funn kan det påvises at Jeløy har vært bebodd i forhistorisk tid. Særlig var det stor bosetting i steinalderen (4000 - 1800 f Kr.). Men fra senere arkeologiske perioder er det få funn. Den første bosettingen og gårdsdannelsen var på [[Alby]], så ble Nes skilt ut på nordre Jeløy, og på 700-tallet fantes det 11 gårder på Jeløy: [[Reier gård|Reier]], [[Refsnes]], [[Ramberg]], [[Fuglevik]], [[Ås Søndre gård|Ås]], [[Nes Vestre|Nes]], [[Kjellandsvik]], [[Skipping]], [[Rosnes gård|Rosnes]], [[Torderød gård|Torderød]], og det som var igjen av opphavsgården Alby. Det førte til en langt større befolkningsvekst på Jeløy enn i resten av Mossedistriktet.
Historisk sett var Jeløy en del av Rygge. Tidlig å 1800-tallet ble Jeløy sammen med Krapfoss og Kambo skilt ut som egen kommune.  Moss kommune spiste seg etter hvert litt inn på Jeløy, og de to kommunene ble slått sammen i 1946.


Gårdbruker | Christian Gudmundsen Ramberg | 1868 – 1872
Søndre Jeløy preges fremdeles av gårder som fra å være småbruk ble kjøpt opp av velstående borgere i Moss på 17- og 1800 tallet og bygget om til lystgårder etter danske og engelske forbilder. I dag er disse veldrevne gårdsbruk.
Kaptein | Michael Sundt | 1872 – 1882
Skipsreder | Richard Momme Peterson | 1882 – 1888
Godseier | Georg Wankel | 1888 – 1896
Kaptein | Hans Vanem | 1896 – 1898
Gårdbruker | Henrik Skallerød | 1898 – 1914
Handelsfullmektig | Anton Krogsvold | 1914 – 1917
Skolebestyrer | Johannes Flø | 1917 – 1923
Gårdbruker | Henrik Skallerød | 1923 – 1926
Styrmann | Halfdan Kildahl | 1926 – 1935
Vegformann | Emil Andersen | 1935 – 1940


----
Det finnes flere historiske parkanlegg på søndre Jeløy, med ulike elementer som store, gamle trær, mange historiske alleer, gamle bygninger, dammer og ulike kulturelementer. De mange steingjerdene anses som et av landskapsområdenes viktigste kulturminner. Det er ikke tillatt å rive eller ødelegge steingjerdene.


''NS – ordførere – ikke valgt – oppnevnt etter førerprinsippet:''
Kontorsjef | Thorleif Nore | 1941 – avsatt
Disponent | Ernst Jonsson | 1941 – fram til sammen slutningen med Moss 1.juli 1943.


'''Kilder:''' Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriktet 1940-1945, Moss Bys Historie 3, Forvaltningsplan for Søndre Jeløy landskapsvernområde.




----
'''Kilder:'''
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]]) og Elisabeth Vogt ([[EV]])
*''Jeløya, analyse av verneverdier i naturmiljø og kulturlandskap'', Norges Landbrukshøyskole 1971
* Fylkesmannen i Østfold


Denne siden er sist redigert av [[Bruker:EV|EV]] 14. aug 2012 kl. 19:40 (UTC)


[[Kategori: Offentlig]]
----
[[EV]]
[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Geografi]]

Siste sideversjon per 18. aug. 2024 kl. 16:08

Jeløy, stor øy i Moss kommune. Jeløy er cirka en mil lang og vel 4 kilometer bred, og vel 19 kvadratkilometer stor. Her er det boligområder og litt industri i sør og store friområder lags hele sørkysten og i nord. Jeløy var egen kommune frem til 1943. Dete opprinnelige kommunenavnet var Moss herred, navnet ble endret til Jelø herred i 1919. Jeløy ble innlemmet i Moss i 1943 av nazi-styret, innlemmelsen ble bekreftet av Moss bystyre i 1946.

Opprinnelig var Jeløy en halvøy, men i 1850-årene ble Kanalen gravet ut og Jeløy ble en øy. Tettbebyggelsen utgjør ca 20 prosent av arealet, og befinner seg på den sørlige og østlige delen nordover mot Ramberg. Nordover er det ca 40 hytter. I Middelalderen ble navnet skrevet Jalund, Jolund, senere Jellø og Gieldøe.


Geologi

Geologisk hører ikke Jeløy til resten av Østfold, men Vestfold. Jeløy er en del av Oslofeltet som strekker seg fra Langesund til Mjøsa. Bergartene i Oslofeltet er dannet i en dramatisk geologisk periode for ca 250-300 millioner år siden og preges av sedimentære og vulkanske bergarter. Forkastninger i Mossesundet gjorde at grunnfjellet sank 1,5 km ned i bakken, mens det ble liggende i dagen på mossesiden. Jeløy lå slik til at de vulkanske bergartene fylte opp over Jeløy men ble skurt bort over grunnfjellet øst for Mossesundet. Det store raet som ble dannet for ca 11.000 år siden ligger tvers over søndre Jeløy, men synes ikke lenger så mye i terrenget.


Biologi

Lavabergartene er næringsrike for planter, og sammen med et gunstig klima gir det en frodig vegetasjon. Særlig på Søndre Jeløy er plantelivet rikt og variert. Her finnes det ca. 1300 dekar med skog, både barskog, blandingsskog og edelløvskog. Alle norske edelløvtrær er registrert her. Det er også registrert mye misteltein, som er totalfredet. 2000 dekar er dyrket mark og 200 dekar beiteområder. Variert vegetasjon gir også et rikt dyreliv, et mangfold av fugler, insekter og andre dyr, inkludert flere rødlistede arter.

Jeløy er også et av de viktigste viltområdene i distriktet. Her er registrert over 200 fuglearter, hvorav minst 90 er registrert hekkende, og 20 arter av pattedyr. Særlig er rådyrbestanden stor. I tillegg finnes amfibier og krypdyr.

Jeløy ligger i overgangen mellom kystklima og innlandsklima, noe som gir milde vintre og varme somre.


Historie

Gjennom arkeologiske funn kan det påvises at Jeløy har vært bebodd i forhistorisk tid. Særlig var det stor bosetting i steinalderen (4000 - 1800 f Kr.). Men fra senere arkeologiske perioder er det få funn. Den første bosettingen og gårdsdannelsen var på Alby, så ble Nes skilt ut på nordre Jeløy, og på 700-tallet fantes det 11 gårder på Jeløy: Reier, Refsnes, Ramberg, Fuglevik, Ås, Nes, Kjellandsvik, Skipping, Rosnes, Torderød, og det som var igjen av opphavsgården Alby. Det førte til en langt større befolkningsvekst på Jeløy enn i resten av Mossedistriktet. Historisk sett var Jeløy en del av Rygge. Tidlig å 1800-tallet ble Jeløy sammen med Krapfoss og Kambo skilt ut som egen kommune. Moss kommune spiste seg etter hvert litt inn på Jeløy, og de to kommunene ble slått sammen i 1946.

Søndre Jeløy preges fremdeles av gårder som fra å være småbruk ble kjøpt opp av velstående borgere i Moss på 17- og 1800 tallet og bygget om til lystgårder etter danske og engelske forbilder. I dag er disse veldrevne gårdsbruk.

Det finnes flere historiske parkanlegg på søndre Jeløy, med ulike elementer som store, gamle trær, mange historiske alleer, gamle bygninger, dammer og ulike kulturelementer. De mange steingjerdene anses som et av landskapsområdenes viktigste kulturminner. Det er ikke tillatt å rive eller ødelegge steingjerdene.



Kilder:

  • Jeløya, analyse av verneverdier i naturmiljø og kulturlandskap, Norges Landbrukshøyskole 1971
  • Fylkesmannen i Østfold



EV