Moss Havn KF

Flyfoto over Moss Havn KF i 2006. Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf

Moss Havn KF er et kommunalt foretak, adressen er Strandgata 10. Foretaket utfører havnetjenester, og lasting og lossing av all type gods. Virksomheten har egen havnesjef og et eget oppnevnt styre. I mange år har Moss havn vært blant de største containerhavnene i landet. Fra 2018 har havna også en 20 mål stor tørrhavn på Vanem industriområde som avlaster sjøhavna. Dette er landets første tørrhavn og en av landets 32 stamnetthavner. Administrasjonen av Moss havn ble endret fra Moss havnevesen som en del av Moss kommune til et kommunalt foretak (Moss Havn KF) i 2001.

Moss Havn KF har dannet Havnealliansen med Borg Havn IKS og Horten Havnevesen KF. Containerterminalen var ferdig i 1994. Moss havn frakter opptil 61.000 containere i året, og utvikles til å bli en rendyrket containerhavn. Det ikke lastes eller losses containere i havnen mellom midnatt og kl 06 natt til lørdag, søndag og mandag for å spare naboenes nattesøvn.

Fra 2019 kan alle skipene som kommer til Moss Havn koble seg til landstrøm. Selv opererer Moss havn med bare fossilfrie biler og er dronehavn for førerløse skip. Havnas administrasjonssenter ble revet, havnekontoret flyttet til Stengata, for å gi plass til dronehavna. De første førerløse lasteskipene kom til Moss Havn sommeren 2022. Året etter tok Moss Havn også i bruk en elektronisk havnebåt.

Mer gods flyttes fra vei til sjø. I 2022 ble det fraktet gjenommsnittlig 187 containere hver dag ved Moss Havn.

Fra gammelt av var grensene til havnen satt fra Rosnestangen/Moss Verk til Reiertangen/Saltbohuset på bysiden. Nå har havnen 670 meter kailengde med opp til 11 meter dybde, 13.800 kvadratmeter med havnelager og havneområdet er på 100.000 kvadratmeter. Det er planer om å fylle ut 50 mål innerst i havnen og utvidelse mot sør. Som en begynnelse til dette ble en del av sjøbunnen våren 2016 dekket til med innkjøpt stein. Men denne steinen inneholdt mye plast som viste seg å forurense strendene i Moss og deler av Rygge. Derfor ble dumpingen stanset.

Havnemulighetene var, sammen med fossen og skogene innenfor, forutsetningen for at Moss vokste frem – først og fremst som strandsted og videre som ladested, kjøpstad og industriby.

Rundt år 1560 fikk Moss status som ladested. Det vil si at havna da hadde kongelig godkjennelse som import- og eksporthavn. For Moss dreide det seg først og fremst om trelast. Havna lå på begge sider av det landområdet som senere ble gravet ut som kanal. Båtene la til på sørsiden om vinteren når Mossesundet var islagt og på nordsiden om sommeren. Fergeleiet ble flyttet fra Mossesundet til Værla i 1932 for at fergene slapp å stanse trafikken til og fra Jeløy hver gang de kom eller gikk.

I 1963 ble det bygget et ekstra fegeleie, og året etter vedtok havnestyret i en hastesak at fergeleiet på havna skulle overlates til staten, i frykt for at store utbyggings- og vedlikeholdsutgifter skulle påfalle Moss kommune. Kommunen betalte staten 1 million kroner for det. Et par år senere ble 25 lagerskur revet for å få mer lagringsplass ute, og andre bygninger ble modernisert.

18. september 2000 skled en del av bryggekanten ut i sjøen. Bruddet var ca. 100 meter bredt og gikk mellom 10 og 20 meter inn på kaia. Det har ført til at Moss kommune vil innføre byggeforbud mellom Værlebukta og Melløs.

Moss Havn driver byens gjestehavn i Kanalen og plassen for bobiler på Alphabrygga.

Se også Værlebrygga.

I havneplanene inngår også et nytt fergeleie for å kunne ha flere Bastøferger.

Kilder:

• Merete Ruud Gundersen

• Østfolds historie 3

• Havnestyrets leder Fred Jørgen Evenesen

• Moss Avis

• F.A.Z. Sandberg: Kjøbstaden Moss i dens fortid og nåtid.

• J.H. Vogt: Moss Avis gjennom 100 år

---

EV