Bygrenser og byutvidelser

Bygrenser og byutvidelser. Moss bys grenser er fastlagt i disse årene: 1727, 1840, 1876, 1925, 1938 og 1946 (1943). Det hadde ikke vært en klar grense mellom ladestedet Moss og omlandet rundt, men da Moss ble kjøpstad i 1720, ble det nødvendig å fastslå hva som egentlig hørte til byen.

I 1727 ble endelig den første bygrensen trukket opp. I nord gikk grensen ved fossen. Sydover fulgte grensen Vansjø fram mot nåværende Vogts gate, så langs Klostergata opp til krysset der Høienhaldgata går ned mot kirkegården, gjennom kirkegården og ned til Værla, over Værlesanden langs nåværende Stengata og fram mot Mossesundet. Området der Kanalen ligger, lå dermed utenfor byen. I nord lå Jernverket utenfor byen.

Moss beholdt disse grensene i over 100 år, for neste grenseendring kom ikke før i 1839-40. Da ble Radet, Krogsvold (området fra Flemminghjørnet og fram til det gamle vannverket) og Værlesanden innlemmet i byen. Disse bygrensene ble så forandret igjen i 1875-76. Nå ble Jernverkets område lagt inn i byen. Deler av Klommesten ble en del av Moss, og på Jeløy ble bygrensen flyttet langt opp i Helgerødgata. Man finner fortsatt grensesteiner ved gjerdet i Helgerødgata 23 og nord for verksbebyggelsen, tvers over Moss Verk 7. Området der «Værven» lå, kom også inn i byen.

Nye grenseutvidelser kom i 1925 og 1938. I 1925 ble Vårli lagt inn i byen, og i 1938 ble Melløsområdet, Øre, Ørehavna, Kallum og Høiden lagt under Moss. Den største endringen kom i 1943 da hele Jeløy kommune ble slått sammen med Moss av det nazistiske styret. Denne endringen ble stadfestet av Stortinget i 1946. Moss var dermed rett etter krigen en av landets største byer i utstrekning, med et areal på ca. 64 kvkm.

PE

Kilde: Kortfattet lokalhistorie for Moss til bruk i skolen. Moss 1978.