Moss Jernverk
Moss Jernverk, opprinnelig Moss Jærnværk, ble anlagt på Nordbakke ved Mossefossen i 1704-06 (etter ønske fra den dansk-norske kong Frederik IV), men kom ikke riktig igang før etter 1749, etter å ha skiftet eiere flere ganger. Moss Jernverk anla med kongelig understøttelse et kanonstøperi i 1758. Det var i drift til 1874. Verket ble grunnlagt da myndighetene i København ønsket å konkurrere mot Sveriges jernproduksjon. Jernverket i Moss fikk et eksklusivt privilegium til å støpe jernkanoner til dobbeltmonarkiets flåte og arme. Norge hadde nok råvarer – jernmalm og tømmer – til smelteovnene.
Jernverket begynte med å produsere ovner. Flere er bevart, blant annet en som er stilt ut på Moss by- og industrimuseum. En kanon står nå mellom Konventionsgården og Mossefossen. På jernverket ble det også produserte spiker, tønnebånd, gryter og redskaper. Noe av jernet ble hentet ut ved gruver på Kambo og i Vestby, men det meste kom fra områdene rundt Arendal, Skien og Egersund. Kull ble produsert fra skogene rundt Moss og Son. Jernverket selv eide flere gårder rundt Nes på Jeløy hvor det ble produsert kull. Mange bønder i området hadde leveringsplikt til Verket. I 1762 leverte Moss Jernverk 86 kanoner og 50.000 kuler for flåten.
I 1784 kjøpte Bernt Anker Moss Jernverk. Da lå produksjonen nede, men han fikk Verket i gang igjen. Hans eierskap ble tydeliggjort på noen av produktene – alle spikerhoder ble prydet med initialen A etter at han tok over. Kanonene som ble produsert i Moss på dette tidspunktet var av dårlig kvalitet, og kunne være farligere for mannskapet enn for fienden, fordi de kunne sprekke når de ble avfyrt. Anker dro til Sverige og Skottland på studietur, og tok med seg fagfolk tilbake. Etter dette ble kanonene fra Moss kjent for høy kvalitet, og man fikk den svært gunstige avtalen med flåten. På det meste hadde Moss Jernverk 10 gruver ved Egersund, 13 gruver ved Arendal, åtte i Holt sogn, fem i Holden sogn, åtte i Skien, en i Vestby, og en i Nesodden. Verket var et selvstendig lite samfunn utenfor Moss, med egen skole (nedlagt 1872/73) og fattigkasse. Området ble innlemmet i Moss kommune i 1876. Flesteparten av boligene på Verket, hvor arbeiderne bodde gratis, er bevart. Boligene er dels bygget av tre og dels av slaggstein. De eldste boligene stammer antagelig fra tiden omkring 1750. Alle husene har blitt renovert av eieren Höegh Eiendom i perioden 2011-2014. Verket 20 har blitt satt i stand slik det må ha vært der for 200 år siden og åpnet for publikum i august 2014. Det vil være åpent i helgene og ellers etter avtale med Moss by- og industrimuseum i Møllebyen.
Les mer om Moss Jernverk på: Jernverksarkivet
Les også om Jernverket på Moss byhistoriske mur: Moss Jernverk på bokhylla.no
Se flere bilder fra Moss Jernverk på DigitaltMuseum: Moss Jernverk
-
Forklaring:
1 = hovedbygningen, dvs Konventionsgården
2 = møllebygning
3 = skolen
4 = ladegården
5 = staller
6 = "festningen"
7 = valseverk
8 = smie
9 = verksted
10 = støperi
11 = blåsemaskin
12 = masovn
13 = kanonstøperi og bormaskin
14 = stangjernshammer
15 = jernbod
16 = kullhus
17 = sjøboden
18 = rostrom
19 og 20 = kullovner
21 = tørkehus
22 og 23 = bordtomt og brygge
24 = materialhus
25 = snekkerverksted
26 = forvalterbolig
27 og 28 = iskjellere
29 = brosag
30 = cirkelsag
Alle husene fra 7-13 ligger langs vannrenna, som gikk over Verksgata nord for nr. 2 = møllebygningen (parkeringsplass i 2015). Den vakre alleen som Bernt Anker fikk anlagt i 1780-åra vest for Verksgata er unummerert på tegningen. (Bilde fra L Opstads bok «Moss Jernverk 1950»)
Kilde:
- Lauritz Opstad: Moss Jernverk, (Cammermeyer Forlag 1950)
- J.H. Vogt: Glimt fra Moss gjennom 700 år
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV) og Jørgen Ludvigsen (JL)
