Brukerbidrag av Arve Tomt Gundersen

Fra Moss byleksikon
Resultater for Arve Tomt Gundersen diskusjon blokkeringslogg opplastinger logger
En bruker med 137 redigeringer. Konto opprettet 30. mar. 2016.
Hopp til navigeringHopp til søk
(nyeste | eldste) Vis (50 nyere | ) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)

7. apr. 2025

  • 13:357. apr. 2025 kl. 13:35 diff hist +975 N 17 mai 1837 Ny side: == 17. mai 1837 == 17. mai-feiringen i år ble påvirket av det dårlige været, men folk feiret likevel med stor entusiasme. <br> Festen startet med 16 kanonskudd, etterfulgt av flere skudd fra et skip i Mossesundet. <br> Mange skip i sundet var dekorert med flaggpynt, og borgermusikken marsjerte i gatene mens de spilte nasjonale sanger. <br> Hele dagen hørte man kanonskudd over hele byen. <br> På kvelden var det et stort fyrverkeri i Mossesundet, med blant annet p… siste
  • 13:337. apr. 2025 kl. 13:33 diff hist +1 260 N 17 mai 1836 Ny side: == 17. mai 1836 == 17. mai, nasjonaldagen i Norge, ble feiret med stor entusiasme av innbyggerne i Moss dette året. <br> Faktisk ble denne dagen for første gang offisielt anerkjent som en festdag i byen, <br> og forberedelsene til feiringen hadde allerede startet dagen før. <br> Byens trommeslagere hadde brukt dagen før til å øve inn parademarsjer og andre musikkstykker, <br> og på selve dagen kunne de vise frem sine ferdigheter i gatene og på torget. <br> Foran R… siste
  • 13:327. apr. 2025 kl. 13:32 diff hist +1 702 N 17 mai 1835 Ny side: == 17. mai 1835 == Den 17. mai 1835 ble en merkedag for innbyggerne i Moss, som gikk sammen for å markere nasjonaldagen på en måte som reflekterte ekte samhold og medmenneskelighet. <br> I en tid hvor mange opplevde usikkerhet og fattigdom, bestemte byens borgere seg for å gjøre nasjonaldagen til en anledning for omsorg og fellesskap. <br> Dette året valgte de å dedikere feiringen til byens aller mest sårbare – de uten hjem og de som daglig kjempet for å få endene… siste
  • 13:197. apr. 2025 kl. 13:19 diff hist +1 378 N 17 mai 1834 Ny side: == 17. mai 1834 == Norges nasjonaldag ble markert med stor entusiasme på Grimsrød gård på Jeløya, der en samling av byens borgere hadde valgt dette vakre stedet for feiringen. <br> Grimsrød gård, med sin storslåtte beliggenhet og utsikt over Værla, tilbød ikke bare rom for et stort antall deltakere, men også en følelse av ærverdighet og symbolikk knyttet til nasjonaldagen. <br> Feiringen startet tidlig, da flagget ble heist i morgensolen til tonene… siste
  • 13:067. apr. 2025 kl. 13:06 diff hist +1 196 N 17 mai 1826 Ny side: == 17. mai 1826-feiring i Moss == 17 mai, nasjonaldagen i Norge, ble feiret med stor entusiasme av innbyggerne i Moss dette året. <br> Faktisk ble denne dagen for første gang offisielt anerkjent som en festdag i byen, <br> og forberedelsene til feiringen hadde allerede startet dagen før. <br> Byens trommeslagere hadde brukt dagen før til å øve inn parademarsjer og andre musikkstykker, <br> og på selve dagen kunne de vise frem sine ferdigheter i gatene og på torget. <b… siste
  • 12:487. apr. 2025 kl. 12:48 diff hist +1 432 N Kuer på beite, måtte ut av sentrum Ny side: == Kuer på beite, måtte ut av Moss sentrum == Mot slutten av 1800-tallet ble byløkkene i Moss sentrum gradvis utbygd som følge av økende urbanisering. I takt med denne utviklingen kom det også et forbud mot løse husdyr i gatene. Dette fikk konsekvenser for byens kjøpmenn, som ofte hadde kuer på beite på byløkkene i sentrum. Da det ikke lenger var mulig å ha dyrene beitende i byen, begynte de å leie beiteområder utenfor sentrum. Et av de mest brukte områdene var Tr… siste
  • 12:457. apr. 2025 kl. 12:45 diff hist +38 N Fil:Kuer.png Ingen redigeringsforklaring siste

3. feb. 2025

31. jan. 2025

5. jan. 2025

  • 17:225. jan. 2025 kl. 17:22 diff hist +2 880 N Moss Understøttelsesselskab Ny side: == Moss Understøttelsesselskab (frem til 1952)== '''Moss Understøttelsesselskab''' ble stiftet i 1870 og spilte en viktig rolle i opplæring og understøttelse av unge kvinner og piker i Moss gjennom arbeid med husflid, særlig strikking.<br> Foreningen hadde som mål å gi opplæring, muligheter for inntekt og støtte til drift av lokale utdanningsprosjekter. === Historie === Initiativet til foreningen ble tatt på 1860-tallet av Laura Lie, datter av sogneprest Lie. Hun fikk m… siste
  • 15:335. jan. 2025 kl. 15:33 diff hist +1 135 Liigbærerlaug Ingen redigeringsforklaring siste

31. des. 2024

6. des. 2024

  • 19:496. des. 2024 kl. 19:49 diff hist +1 775 N Årelatere Ny side: == Årelatere == I eldre tider var det en utbredt tro på at alle sykdommer skyldtes «bedervet blod». For å fjerne de skadelige elementene i blodet, <br>skulle man simpelthen tappe ut det gamle blodet og dermed gi plass for nytt og friskt blod. Denne metoden, kalt årelating, <br>ble en vanlig praksis ved de fleste plager, og de som utførte prosedyren ble kalt «latere». Ved sykdom ble en later ofte tilkalt som første tiltak. Han ville tappe ut blod fra pasienten ved å sni… siste
  • 19:446. des. 2024 kl. 19:44 diff hist +1 344 N Svarteboken på Ås, Jeløy Ny side: == Svarteboken == I 1893 ble det gjort et bemerkelsesverdig funn på gården Ås på Jeløy – en "svartebok", en sjelden type bok fylt med magiske formler, besvergelser og ritualer. <br>Boken ble oppdaget av lensmann K. A. Olsen, som forsto dens spesielle verdi og sendte den videre til professor Moltke Moe, en kjent folkeminnegransker. Svarteboken var et mysterium; ingen visste hvor den kom fra eller hvor gammel den egentlig var. Det ble antatt at den hadde gått i arv gjennom… siste
  • 19:406. des. 2024 kl. 19:40 diff hist +82 Blodigler og iglekoner →Referanser siste
  • 19:396. des. 2024 kl. 19:39 diff hist +86 Signekjærringens formular →Referanser siste
  • 19:386. des. 2024 kl. 19:38 diff hist +86 Spåkoner →Referanser siste
  • 19:376. des. 2024 kl. 19:37 diff hist +1 141 N Spåkoner Ny side: == Spåkoner == På slutten av 1800-tallet var «gamle Erikka» en av de mest kjente spåkonene i byen. Hun bodde på fattigstuen, men ble ofte oppsøkt av folk som søkte innsikt i fremtiden. <br>Særlig unge jenter var ivrige etter å høre hva som ventet dem – om fremtiden ville by på både prins, gull og kanskje til og med halve kongeriket. Erikka ble gjerne invitert inn på kjøkkenet, hvor hun satte seg til rette og leste i kaffegrut eller gransket linjene i håndflate…
  • 19:316. des. 2024 kl. 19:31 diff hist +35 Signekjærringens formular →Signekjærringenes formular
  • 19:306. des. 2024 kl. 19:30 diff hist +34 Signekjærringens formular →Mot Vred
  • 19:296. des. 2024 kl. 19:29 diff hist +1 966 N Signekjærringens formular Ny side: == Signekjærringenes formular == Signekjærringene, eller de vise kvinnene, brukte ulike formler og besvergelser for å lindre smerter og kurere sykdom. Disse ritualene hadde røtter i gammel folketro, og formuleringene bar preg av både kristne innflytelser og gammel, hedensk visdom. <br>Flere av disse formularene finnes i varianter i den såkalte «Svarteboken», en samling magiske og medisinske tekster, hvor en versjon ble funnet på gården Ås på Jeløy i 1893. === Mot Vre…
  • 19:216. des. 2024 kl. 19:21 diff hist +1 220 N Blodigler og iglekoner Ny side: == Blodigler og iglekoner i Moss == Blodigler var en utbredt behandlingsmetode i legekunsten på 1800-tallet og ble også anvendt av folkehelbrederne, som kvaksalvere og trollkjerringer. Bruken av blodigler var så vanlig at det i ''Moss Tilskuer'' i 1846 ble publisert en bekjentgjørelse med oppfordring om å gjøre blodigler mer tilgjengelige for folk flest. Det ble foreslått å etablere et hoveddepot for blodigler ved Kanalbroen i Moss, noe som kunne gjøre dem rimeligere og l…

12. okt. 2024

22. aug. 2024

  • 16:1622. aug. 2024 kl. 16:16 diff hist +48 Navnet Jeløy Ingen redigeringsforklaring
  • 16:1422. aug. 2024 kl. 16:14 diff hist +1 741 N Navnet Jeløy Ny side: '''Jeløy: Navnet med røtter i forhistorisk tid'''<br><br> Jeløy, en av de mest kjente øyene i Østfold, har en historie som strekker seg langt tilbake i tid. Navnet Jeløy, som opprinnelig lød Jolund, bærer i seg spor av en forhistorisk opprinnelse.<br> Dette gjør navnet til et fascinerende vitnesbyrd om øyas gamle røtter.<br><br> Navnet Jolund er av særlig interesse, da det, som andre navn med endelsen «-lund», kan peke mot en gammel kultus. Ordet «lund» betyr neml…

29. mai 2024

(nyeste | eldste) Vis (50 nyere | ) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)
Hentet fra «https://mossbyleksikon.no/index.php?title=Spesial:Bidrag/Arve_Tomt_Gundersen»